Åpningstider i dag
08:15 - 15:30
Klinikken er STENGT:
Veterinærvakt: 820 90 020
Om du trenger akutt hjelp kontakt eksternt vaktnummer over.
Det er mye å sette seg inn i den første tiden når man får valp. Noen har aldri hatt hund før, andre er erfarne hundeeiere mens andre har hatt valp sist for mange år siden. I denne artikkelen vil vi informere om hva som bør gjøres det første året av vaksiner, ormebehandlinger og andre undersøkelser. Nederst i artikkelen finner du en huskeliste på hva og når ting bør gjøres. Les også mer her om atferd og gode tips og råd i den første valpetiden.
Generelt sett er smittepresset lavt i Norge og mange er flinke til å vaksinere hundene sine. Sykdommene vi rutinemessig vaksinerer mot/for i Norge er alle alvorlige, smittsomme sykdommer som i verste fall kan gi livstruende sykdom og død hos hunden. Vaksinene vi bruker på klinikken gir svært sjelden bivirkninger, men man bør ta det rolig de første par dagene etter gitt vaksine.
Noen oppdrettere gir vaksine ved 8 ukers alder før valpen kommer til sitt nye hjem. Andre leverer valper som ikke har fått vaksinen ennå. Hva man velger å gjøre avhenger litt på smittepress på kennelen, omgang med andre hunder og tidligere problemer med parvovirus i kennelen.
DHPPI er en vaksine mot valpesyke, smittsom leverbetennese, parvovirus og parainfluensavirus. Vaksinen gis ved 12 ukers alder samt nye anbefalinger anbefaler at det gis en ny vaksine med DHPPi også ved 16 ukers alder. Vi foretar en helseundersøkelse av valpen og hører med deg som eier om hvordan det går med dere. Vi informerer om tips og råd til hvordan dere kan øve på god håndtering og samspill med valpen. Som en generell anbefaling til alle hundeeiere anbefaler vi kurs. Dette gjelder for den mest uerfarne til mer erfarne hundeeiere. Selv om man tidligere har hatt valp, har man aldri hatt denne valpen og alle hunder er individer som bør ses og håndteres individuelt.
Vi anbefaler at valpen kommer inn på en helsekontroll når den er 6 mnd. Da ser vi særlig på bitt, tannfelling og hører hvordan det går med håndtering og atferd.
Ny vaksine med DHPPi gis ett år etter første DHPPi vaksine er gitt, som regel er dette ved 15 mnds alder. Etter dette er det årlige revaksiner for å opprettholde beskyttelsen mot sykdom.
Enkelte ønsker å reise utenlands med hunden. For alle land bortsett fra Sverige, må man vaksinere hunden mot rabies. Dette kan gjøres tidligst ved 12 ukers alder. Ny vaksine gis etter 12 mnd. Etter dette kan man gi vaksine hvert tredje år.
Vi anbefaler at alle valper får ormekur ved 2, 4, 6 og 8 ukers alder. Deretter må du som valpeeier gi ormekur ved 3 og 6 mnd alder. Ormemiddel til hund er reseptbelagte og resept må skrives ut av veterinær.
Mange oppdrettere chipmerker valpen før den drar til sine nye eiere, andre ganger må du som eier ID-merke hunden. Vi anbefaler at alle ID-merker hunden. Da får din hund sitt individuelle chipnummer som følger hunden resten av livet. På den måten kan både politi, Falken og alle veterinærer lese av chipen og finne deg som eier i det nasjonale registeret.
Dette er særlig viktig dersom hunden stikker av og det skjer en ulykke. Er hunden merket kan vi med en gang finne deg som eier og informere deg når hunden ankommer klinikken.
Norsk kennelklubb (NKK) har krav om at enkelte raser skal ha røntgen av hofter (HD) og andre raser skal både ha røntgen av hofter og røntgen av albuer (AD). For AD må hunden være minimum 12 mnd når bildene blir tatt. Dette gjelder alle raser. For HD må de fleste hundene være 12 mnd, men for enkelte store raser som bullmastiff, grand danois, newfoundlandshund og andre store raser må disse være 18 mnd når HD bilder blir tatt. Les mer på NKK sine sider om HD og AD røntgen.
Vi ønsker det lykke til og gleder oss til å se deg og din nye valp på klinikken!
Du som dyreeier skal beskytte dyret mot fare og lidelse og sørge for at dyret blir ivaretatt på korrekt måte til enhver tid. Ifølge Dyrevernloven § 6 skal personer som eier dyr sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Det er ikke lov å la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig. Det er forbudt å dumpe dyrene.
Skaffer du deg et dyr, MÅ du ta høyde for de periodene i året du selv ikke kan passe dyret. Har du en plan for dyrepass av hunden eller katten mens familien skal på ferie?
Her er noen viktige ting du som dyreeier bør tenke på før ferien starter. Det er noen forskjeller mellom hunder og katter.
Skal hunden på kennel må du som eier bestille plass i god tid. Det er også viktig at kennelen er godkjent av Mattilsynet. Spør oss om råd dersom hunden din skal på kennel.
Skal hunden bli passet av familiemedlemmer eller lignende? For hunder som blir lett stresset kan det være en belastning å være på kennel. For disse kan det være bra om de får være hjemme i vante omgivelser. Kanskje har man noen som kan bo i huset med hunden mens dere er borte? Det er ikke tilstrekkelig at passer av hunden drar innom huset 1-2 ganger om dagen bare for å lufte og mate hunden.
Dersom dyreholder skal reise fra katten, skal ansvaret overlates til en annen kompetent person. For mange katter er det kanskje den beste løsningen å være hjemme i vante omgivelser. Katter trenger tilsyn og stell i ferien, men for kortere perioder (inntil 2 uker) informerer Mattilsynet at katten kan få noe mindre sosialisering og oppfølging enn vanlig. Det er viktig å understreke at katten skal ha mates og ha tilsyn hver dag samt ha menneskelig kontakt.
Du som katteier vurderer hvor mye din katt trenger av tilsyn. Har du en veldig kjælen, folkekjær katt kan det bli lange dager dersom dyrepasser bare er innom 1-2 ganger om dagen.
Er katten vant til å være mye inne eller er en ren innkatt må den få anledning til dette også når eier er på ferie. Innekatter trenger mer oppfølging enn katter som også oppholder seg ute. For katter som bare oppholder seg innendørs kan kennel være et godt alternativ.
Vi ønsker alle en trygg og god ferie!
Katter er generelt gode til å skjule forskjellige plager. De fleste urinveisplager gir ubehag eller smerte for katten.
Struvittkrystaller er en type krystaller vi ser fra tid til annen hos katt. Struvittkrystaller er den vanligste krystalltypen hos katt. Faktorer som innvirker på dannelsen av krystaller er fôring og mengde væske katten tar til seg. Drikker for eksempel katten lite, blir urinen mer konsentrert og mineralene i urinene vil lettere kunne danne urinkrystaller.
Symptomer som du som eier kan observere:
Generelt sett kan man si at katter som er innekatter (ikke går ut), overvektige katter og kastrerte/steriliserte katter er mer utsatt for å danne urinkrystaller.
Ved mistanke om urinkrystaller vil veterinæren anbefale å ta en urinprøve for utelukkelse av underliggende urinveisinfeksjon, sjekke urinen i mikroskopet for å se etter krystaller samt evt ta blodprøver for å sjekke om nyrene virker som de skal.
Dersom din katt blir diagnostisert med struvittkrystaller vil første tiltak være et fôrbytte og oppmuntring til økt væskeinntak. Begge deler hjelper mot allerede eksisterende urinkrystaller samt forhindrer dannelsen av nye krystaller. Det er anbefalt å gi fôret i flere omganger, på denne måten reduseres pH svingningene i urinen.
Som siste tiltak er det viktig at katten får urinert når den må. Forsøk derfor å ha en så ren kattekasse som mulig dersom katten bruker dette. Dette forhindrer at katten holder seg unødvendig lenge og på den måten konsentrerer urinen.
Det er mange regler å forholde seg til når man skal på reise. Vi oppfordrer alle å ta kontakt med Mattilsynet på tel 22 40 00 00 dersom du er usikker på regelverket til det landet du skal reise til.
Vi som veterinærer kan hjelpe dere, men reglene endrer seg ofte og vi har ingen mulighet til å holde oversikt over alle land man kan reise til fra Norge.
Som en hovedregel er det ofte lettere å dra fra Norge til andre land enn det er å få dyret tilbake inn i Norge. Vær obs på regelsettet i begge land før du reiser. Både hvor du kommer fra og hvor du skal til. Samt om du ønsker å ha med katten tilbake til Norge igjen.
En fin hurtigveileder finner du her
Når du skal reise TIL Sverige FRA Norge trenger du;
Skal du reise FRA Sverige TIL Norge trenger man verken kjæledyrpass eller id-merking.
Ved reise TIL og FRA Danmark og Finland trenger du;
Har du spørsmål vedrørende reise med katt ta kontakt med oss på klinikken. Vi ønsker deg og katten din en god og trygg tur!
På klinikken ser vi hyppig katter som har fått litt for mye mat i matskålen. Vi sjekker alltid vekten på katten hver gang du er inne til konsultasjon eller vaksiner. På de måten kan vi følge med på vektkurven til din katt for å se om den går opp eller ned.
Grunner til overvekt kan være feilfôring (feil fôr, for mye fôr), overspising og helseproblemer som går ut over kattens evne og vilje til å bevege seg.
Visste du at en vektøkning på 0,5 kg hos katten tilsvarer en vektøkning på 3- 4,5 kg på et menneske?
Det er viktig at du som eier tar på alvor når katten blir diagnostisert med overvekt eller fedme . Overvekt kan gi alvorlige helsekonsekvenser for katten din. Katten blir mer predisponert for diabetes, hjertelidelser, problemer med leddene og huden som følge av overvekt. Dette kan i verste fall forkorte livet til din katt.
Sammen kan vi legge opp en plan for vektredusjon slik at din katt kan gå en lettere framtid i møte. Lykke til!
Det er mye å sette seg inn i når man får valp i hus. Husk at valpen akkurat har blitt tatt fra mor og kullsøsken. Du er nå dens trygghet og «klippe». En bør lage en plass som valpen kan sove og samtidig være i nærheten av familien, mat og vannskål bør stå lett tilgjengelig og litt tilbaketrukket. Det er helt i orden å ligge sammen med eller i nærheten av valpen de første nettene. Øk avstand og tidsintervall valpen er alene gradvis.
Mange fokuserer på hva valpen ikke skal få lov til å gjøre, den skal ikke tisse inne, den skal ikke bite i sko osv. Prøv å snu tankegangen. Rydd vekk ting du er redd for. Fokuser på hva dere ønsker at valpen skal gjøre og gi valpen ros når den gjør rett.
De første månedene klør valpen veldig i tennene og må ha tilgang til noe å bite på. Prøv å gå ut med valpen hver gang etter at den har den har sovet, spist, drukket eller lekt. Skryt av den når den gjør fra seg ute. Ignorer og tørk vekk når uhell skjer inne. Dette er den beste og raskeste måten å få en valp husren. Valpen vil etter hvert gå til døren for å vise at den må ut å tisse.
Vi anbefaler og bruke positiv forsterkning, (leker, skryt, noe hunden vil ha) i alle former for trening. Hvis korrigering skal brukes anbefaler vi absolutt å gi en start kommando etterpå. For eksempel hvis hunden hopper på deg, Si nei eller ned, prøv å snu deg og ignorer. Gi hunden en kommando den kan, f.eks sitt. Skryt av all adferd du ønsker mer av.
Det er viktig for valpen å få utforske miljøet i sitt tempo. Forsiktige valper trenger mer tid på å utforske omgivelsene. Ikke forsterk redselen til hunden med å plukke den opp, trøste den o.l når den er redd. Overdriv gjerne din egen ro i disse situasjonene. Samtidig så er det viktig at du ivaretar hundens trygghet fysisk og mentalt. Sett grenser for omgivelsene, hvordan skal hunden min hilses på, skal den klappes av alle, hilse på alle andre hunder. Dette er spørsmål en bør stille seg.
En viktig ting du som eier må lære valpen din er ro-trening. Mange valper er rolige og trenger ikke mye av dette. Men kommer valpen fra et stort valpekull med mye stress eller har valpen et høyt aktivitetsnivå er det viktig at valpen lærer seg å falle i ro og sove.
Ta gjerne kontakt med oss hvis det er noe du lurer på.
Lykke til med ny valp!
Dette viruset kalles ofte for kattens AIDS virus. Det er ufarlig for mennesker, men kan gi store helseproblemer for katter som smittes.
Viruset spres med spytt og smitter ofte gjennom bitt. Derfor er ukastrert hannkatter særlig utsatt siden disse ofte sloss mer enn kastrerte hannkatter og hunnkatter. Smitten kan også spres via parring og fra mor til foster når de er i livmoren. Katter kan være smittet, men ikke vise symptomer og derfor spre viruset videre.
Symptomer på Fiv:
Sykdommen stilles ved hjelp av blodprøve. Katter som er smittet skal holdes inne slik at smitten ikke kan spres til andre katter. Man skal forsøke å ha så liten stressbelastning som mulig av katten. Katter som er smittet med Fiv trenger god oppfølging hos veterinær.
FeLv er ikke vanlig, men kan forekomme i Norge. Det vaksineres ikke rutinemessig for dette i Norge siden forekomsten er svært lav.
Viruset svekker kattens immunforsvar og gjør katter som er smittet mer utsatte for infeksjoner og kreft enn hva andre katter er. Viruset smitter via spytt (bitt eller slikker hverandre), intrauterint (foster kan smittes av mor når det er i livmoren), eller via morsmelken. Kattunger og eldre katter er særlig utsatt.
Symptomer på FeLV:
Sykdommen stilles ved hjelp av blodprøve. Katter kan være bærere av viruset, men trenger ikke å være syke. Ofte er katten smittet i 3-4 år før den blir syk. I dette tidsrommet kan katten ha smittet mange andre katter.
Katter som får påvist FeLv kan fortsatt leve et normalt liv, men trenger nøye oppfølging av veterinær. De skal videre ikke slippes ut, men holdes utelukkende inne slik at de ikke kan smitte andre katter.
En hund vil i nesten alle situasjoner vise signaler før hun/han knurrer eller biter. Er du flink å lese disse signalene kan en unngå at hunden biter. En hund som føler seg truet eller er stresset vil gi ganske mange signaler før den evt. trekker seg vekk eller i verste fall biter. Det er lurt å lære seg de tidlige signalene sånn at en unngår å presse hunden. Har hunden tidligere prøvd å gi signaler i en stresset situasjon uten å få respons vil den ofte «hoppe over» de tidlige signalene.
Tidlig i en stresset situasjon vil hunder vise signaler for å dempe situasjonen:
Er hunden i bånd eller i en situasjon hvor den ikke kan gå vekk vil mange hunder:
En presset hund vil tilslutt bli helt stiv i kroppsspråket, stirrer gjerne rett frem og slikker seg rundt munnen. Presser du hunden når den viser disse tegnene og hunden ikke har mulighet for å gå bort fra situasjonen vil den kunne knurre, snappe og i verste fall bite. Det er derfor viktig for deg som eier å kunne lese hundens signaler før hunden kommer så langt. Det er vårt ansvar som hundeeiere å unngå at hunder havner i situasjoner hvor de føler seg presset.
Vi har ansatte på klinikken som har tatt etterutdanning innen atferd. Ta kontakt dersom du ønsker en konsultasjonstime for problematferd.
Mange dyr blir stresset, engstelige og noen opplever angst i forbindelse med lyd og lys fra fyrverkeri. Veldig ofte har hunden også andre lydfobier, for eksempel ved torden eller andre angstlidelser som separasjonsangst.
Katter er vanskeligere å lese enn hunder, de vil ofte gjemme seg vekk, ligger ofte med flatt hode og ørene bakover, noen vil frese og evt skjelve. Andre katter vil trekke opp i høyden eller ut når de blir redde. Noen katter kan begynne å tisse utenfor kassen.
Hunder er noe tydeligere i sitt kroppsspråk. Avhengig av hvor redd og nervøs hunden er vil symptomene variere:
Lyd og lys fobi kan ramme hunder uavhengig av alder, rase og kjønn. Dessverre vet vi ikke hvorfor noen hunder utvikler lyd og lys fobi. Det kan være arvelig og det kan ha kommet etter en traumatisk hendelse. Hunder som generelt er forsiktige og nervøse utvikler oftere lys og lys fobi.
Allerede i dag bør en starte med forberedelser. En bør lage til en liggeplass til hunden og katten hvor den ligger skjermet fra lyd og lys. Liggeplassen bør være en «positiv» plass hvor hunden ikke blir korrigert. Begynn gjerne tidlig med å legge godbiter og leker på denne plassen sånn at hunden assosierer plassen med noe positivt.
Lykke til!
I julen er det noen ekstra utfordringer med tanke på våre firbeinte venner. Det er ikke en ukjent ting at det kommer pasienter på klinikken rundt jul med ulike problemer relatert til julefeiringen. Du, som eier kan forebygge og unngå mange av disse hvis du er flink til å passe litt ekstra på i tiden framover. Mange ting vi omgir oss med kan være skadelig og i verste fall dødelig for hunden.
Som en generell regel er det lurt at hunden fortsetter med sitt vanlige kosthold. Selv om vi som eiere setter pris på god mat i julen, kan noe av dette være mindre bra for hunden. Juleribbe innholder for eksempel mye fett, enkelte hunder kan få problemer med bukspyttkjertelen dersom de inntar store mengder fett som kroppen må fordøye. Betennelse i bukspyttkjertelen gir store smerter og kan gi oppkast og diare. Får din hund dette, må hunden til veterinær for behandling.
Andre ting man bør unngå er å gi hunden bein fra middagen. Fisk, kylling og bein fra sau kan gi store problemer. Bein fra pinnekjøttet kan sette seg fast i tarmen og kan i verste fall lage hull på tarmen og hunden må akuttopereres.
Husk også på å sette bort ting som er giftig for hunden. Sjokolade, og da spesielt mørk sjokolade kan være dødelig for hund dersom de inntar store mengder. Dersom du vet at hunden har spist mye sjokolade, ta kontakt med veterinær øyeblikkelig.
Gjærbakster som inntas rå vil kunne frigjøre gass og alkohol i magen på hunden. Dette vil i verste fall gi alkoholforgiftning, utvidelse av magesekken med mulig magedreining. Dette er akutt for hunden, og den må da tas snarest til veterinær. Andre ting man bør unngå er løk, enkelte nøtter, rosiner, godteri som inneholder xylitol (for eksempel tyggis) kan gi forgiftning. Unngå derfor dette.
Ønsker du å gi hunden noe ekstra godt i julen, gi gjerne godbiter og tyggebein som er beregnet for hund. Vet du at hunden tåler en spesiell type godbiter, men ellers blir litt dårlig i magen av annet hundesnop, hold deg til det hunden tåler. Ingenting ødelegger julekvelden mer enn en hund med oppkast og diare.
Har du en hund som syns julekulene er veldig spennende? Vær obs på dette, dersom de forsøker å bære eller tygge på julekuler knuser de i mange, skarpe biter. Disse kan lage skade på munnhule, tunge, magesekk og i verste fall lage hull på tarmen.
Gavebånd bør også holdes unna hunder, svelges disse kan de lage store problemer i tarmen. Gavebåndet kan sette seg fast som kan resultere i at båndet kan skjære hull i tarmen. Skjer dette må hunden opereres og i verste fall blir det skader på flere steder i tarmen og deler av tarmen må fjernes.
Skal du invitere mange til julefeiring hos dere eller skal dere bort i julen? Dersom hunden ikke er vant til mange mennesker og da særlig barn kan det være en ide å holde hunden hjemme dersom man skal til en barnefamilie. Barn blir som regel litt ekstra høylytte i julen og dette kan virke skremmende på hunder som ikke er vant til barn. Da kan det være lurt at Fido får være hjemme de timene det gjelder i trygge, vante omgivelser.
Etter julefeiringen er det godt med en luftetur. Dersom det blir kaldere i været kan vann fryse til. Mange hunder blir fristet til å gå ut på isen, vær sikker på at isen er trygg for ferdsel før man slipper hunden utpå. Mange hunder har dessverre druknet som følge av usikker is.
Er hunden din redd for høye lyder og fyrverkeri bør man være ekstra påpasselig. Mange begynner dessverre oppskytingen av raketter i romjulen og dagene opp mot nyttårsaften er mange godt i gang. Det har skjedd flere ganger at hunder har revet seg løs fra eier pga redsel.
Katteholdet i Norge har endret seg mye de siste årene til hva som anbefales og bør gjøres slik at din katt kan få de beste forutsetningene for et langt og sunt liv. Det har tidligere vært vanlig å levere kattungene til nye eiere når de er 8 uker. Dette anbefales IKKE da det er viktig at kattungen får tilbringe nok tid med sin mor slik at den blir best rustet mentalt og fysisk på livet som kommer. Vi anbefaler at alle kattunger blir med sin mor til den er 12 uker.
I denne artikkelen vil vi informere om hva som bør gjøres det første året av vaksiner, ormebehandlinger og andre undersøkelser. Nederst i artikkelen finner du en huskeliste på hva og når ting bør gjøres.
Generelt sett er smittepresset lavt i Norge, men det finnes sykdommer som man bør vaksinere katten mot. Et eksempel på sykdom vi vaksinerer mot er kattepest som er en alvorlige, smittsom sykdom som i verste fall kan gi livstruende sykdom og død hos katten. Vaksinene som gis er trygge og gir sjelden bivirkninger og gir god beskyttelse mot sykdom.
Purevax RCP(vaksine mot kattepest, rhinotrakeittvirus og calicivirus)
Vaksinene gis ved 12 ukers alder. Vi foretar en helseundersøkelse av kattungen og hører med deg som eier om hvordan det går med dere. Vi gir tips til hva man bør være obs på i denne første tiden. Enkelte planter er for eksempel giftige for katten samt lek og svelging av nål og tråd er noe man bør være oppmerksom på.
Ny vaksine med Purevax RCP gis 3-4 uker etter første vaksine er gitt. Etter dette er det årlig vaksinering med helsesjekk som er anbefalt.
Vi anbefaler at alle kattunger får ormekur ved 2, 4, 6 og 8 ukers alder. Deretter ved 3 mnd og 6 mnd alder. Videre bør katten gis ormekur opptil 3-4 ganger i året dersom du har en ivrig jeger. Hos andre er det nok med 1-2 ganger i året. Alle ormemidler til katt er reseptbelagte og resept må skrives ut av veterinær.
Det har heldigvis blitt mer og mer vanlig med ID-merking av katten. Vi har sett en stor økning av eiere som ønsker dette. Det er gledelig! Katten får en mikrochip rett under huden. Slik får den sitt individuelle chipnummer som følger katten resten av livet. På den måten kan både politi, Falken og alle veterinærer lese av chipen og finne deg som eier i det nasjonale registeret. Vi pleier også som regel å tatovere katten i det venstre øret med bokstavene ”ID” slik at finnere av katten blir ekstra oppmerksom på at dette er en katt som har eier.
Ulykker skjer dessverre fra tid til annen, dette er særlig vanlig hos katter som oftest er ute uten tilsyn og som ferdes på gater og veier om natten. Skulle noe skje med din katt kan vi finne deg som eier med en gang katten kommer til klinikken.
Vi anbefaler at alle katteeiere kastrerer eller steriliserer katten sin. Dette er for å forebygge at uønskede kattunger blir født. I Norge har vi altfor mange katter som ikke har hjem. Vi anbefaler at katter kastreres/steriliseres ved 6 mnd alder. Det er videre anbefalt at katten holdes utelukkende innendørs til den er kastrert/sterilisert.
Ved å kastrere hannkatten din unngår du at hunnkatter uten noe hjem blir drektige. I tillegg gjør det at særlig hannkattene blir med stedbundet, markerer mindre og sloss mindre.
Vi ønsker det lykke til og gleder oss til å se deg og din nye kattunge på klinikken!
For å bli sertifisert av Den norske veterinærforening må dyreklinikken foruten å ha moderne medisinsk utstyr også ha erfarne og oppdaterte veterinærer, dyrepleiere og assistenter. Det stilles omfattende krav til etterutdanning av både veterinærer, dyrepleiere og andre på klinikken.
Videre må klinikken ha gode HMS og hygienerutiner samt ha prosedyrer for all behandling som skjer på klinikken. Det stilles strenge krav til mulighetene for diagnostikk, behandling og den service som tilbys dyreeierne.
Sitat fra Tilsynsutvalgets rapport fra Smådyrklinikken i Haugesund:
Sertifiseringen gis for to år, etter dette må man søke om fornyelse slik at man kontinuerlig holder seg på det faglige og kvalitetsmessige nivået som kreves for å være en sertifisert dyreklinikk. Per 01.2015 er det registrert 41 sertifiserte klinikker i Norge. Vi er den eneste sertifiserte dyreklinikken mellom Stavanger og Bergen.
Vi kan med glede meddele at vi i mars 2017 har fått ny resertifisering for 3 nye år.
Mange av hundene som får fôrallergi vil få symptomer før ett års alder. Årsaken til fôrallergi er at immunsystemet overreagerer på komponenter i fôret. Som regel er det en overreaksjon mot proteiner i fôret.
Symptomer på fôrallergi er gjerne kløe som ikke viser årstidsvariasjoner. Kløen kan være lokalisert til enkelte områder på kroppen eller arte seg mer generelt. Områder med kløe er gjerne omkring ører, bein, i lyskeområdet, hode, nakke eller endetarmsåpningen.
Områdene med kløe kan være røde og/eller ha utslett med vabler. Hunden kan klø så mye at den får områder med lite pels, skorper, hyperpigmentering (mørkere hud enkelte steder) og fortykkelse av huden. Man ser ofte at disse hundene kan få sekundære bakterieinfeksjoner i huden, soppinfeksjoner samt ørebetennelser. Hunder med fôrallergi kan vise få eller mange av symptomene som er nevnt over.
Noen hunder har symptomer fra mage og tarm. Dette kan være perioder med oppkast og/eller diare eller luft i magen. Andre viser ingen symptomer fra mage og tarm.
Hos hunder der man har mistanke om fôrallergi er det viktig å utelukke andre ting som kan gi lignende symptomer. Både atopi (allergi mot hustøvmidd, pollen etc) og parasitter bør utelukkes.
Når hunden kommer inn på klinikken tar vi en helseundersøkelse og tar opp en grundig sykehistorie fra deg som eier. Det finnes ingen blodprøve som kan stille diagnosen fôrallergi, men det bør tas blodprøver for å utelukke andre underliggende sykdommer. Dersom det ikke er funn på blodprøver eller andre prøver settes hunden på et hypoallergent fôr. Dette fôret skal hunden stå på i minimum 6-8 uker, noen ganger lengre. I denne perioden er det viktig at hunden ikke får noe annet fôr, godbiter eller lignende. Dersom eier ikke klarer å være konsekvent med dette er det umulig å stille korrekt diagnose.
Er du som eier særlig dedikert kan man lage fôr fra bunnen av og introdusere en og en proteinkilde, men vi opplever ofte at dette er svært tidkrevende og vanskelig for eier å lage et fullverdig fôr til hunden. De fleste velger derfor hypoallergent fôr som er laget spesielt til hunder med feks fôrallergi.
Stabiliserer eller forsvinner kløen når hunden står på hypoallergent fôr, kan man foreta en såkalt provokasjonsfôring i samråd med veterinær. Da introduserer man en ny kjøttkilde eller karbohydratkilde i tillegg til det hypoallergene fôret. Dersom hunden da får tilbakefall med kløe eller andre symptomer fra huden ila noen dager kan man si at hunden ikke tåler denne proteinkilden eller karbohydratkilden.
Noen hunder har behov for medisinsk behandling i tillegg til hypoallergent fôr. Det kan være shampobehandlinger, kløestillende midler og i perioder med sekundære bakterieinfeksjoner bør hunden settes på antibiotika. Vi er restriktive ved bruk av antibiotika da det er et stort problem både hos mennesker og dyr med antibiotikaresistens og det brukes bare dersom det er indikasjon for bruk. Derfor må veterinæren alltid undersøke hunden før de settes på noe form for medisinsk behandling.
De aller fleste hunder med fôrallergi kan leve fullverdige liv med lite symptomer fra huden dersom eier er motivert og hunden kommer inn til hyppige kontroller hos veterinær. Vi ønsker å veilede og hjelpe dere til å oppnå dette. Ta kontakt med klinikken dersom du har spørsmål omkring fôrallergi hos hund.
Kaniner trives best i temperaturer mellom 15-22 grader. De er følsomme for høye temperaturer og blir fort overopphetet dersom temperaturen går over 24 grader.
For kaniner blir det fort for kaldt når temperaturen synker om vinteren. Kaniner kan tåle lavere temperaturer under 15 grader, men det er viktig at de har store nok bur til at de kan bevege seg godt omkring i buret. Store nok bur gjør at kaninen kan holde seg i bevegelse for å opprettholde kroppstemperaturen samt at bevegelse stimulerer til sunne forhold i muskler og skjelett. Kaniner som har for små bur kan utvikle beinskjørhet og forkalkninger grunnet mangel på bevegelse. Benskjørhet og forkalkninger i bevegelsessystemet er svært smertefulle og forverres gjerne ved kulde. Kaniner er fra naturen sin side byttedyr og skjuler smerte og sykdom som gjør det vanskelig for eier å oppdage.
I naturen vil kaniner lage ganger under bakken som de gjemmer seg i. Kaninen vil trekke seg ned i gangene både ved kulde og hete. På denne måten regulerer den kroppstemperaturen da temperaturen i gangene vil være mer stabile enn forholdene over bakken. I bur over bakken har ikke kaninen denne muligheten. Det er derfor viktig at man har godt med strø (halm, høy el lignende) som den kan grave seg ned i. Det er videre anbefalt med et isolert hus til kaninen som holder temperaturen stabil gjennom vinteren. Man bør ikke ta en kanin som lever ute i kulden brått inn i varme innetemperaturer. Den trenger tid til å tilpasse seg nye temperaturer. En løsning på dette kan være å sette buret inn i en garasje som har noe oppvarming eller som er isolert.
Kaniner er sosiale dyr som har det bedre om de lever sammen med andre kaniner. Om vinteren vil de trekke sammen og søke varme og trygghet mot byttedyr. Dette er særlig viktig hos kaniner som lever ute. Vær obs på at kaniner er raske til å reproduserere seg , kastrer eller steriliser kaninen i passende ung alder.
Ernæring er viktig året rundt, men ekstra viktig om vinteren når kaninen bruker mer energi på å holde seg varm. Kaniner skal alltid ha fri tilgang på høy og få pellets av god kvalitet beregnet for kaniner. Det er også viktig at man ikke har skåler laget av metall når gradene kryper nedover. Skåler av metall gjør at vannet fryser raskere og kaninen kan i verste fall få forfrysninger på tungen og munnen.
Har du andre spørsmål omkring hold av kanin les gjerne brosjyren fra Mattilsynet som har mange gode tips og råd til deg som eier.
Er det noe du lurer på omkring kaniner og vinteren ta gjerne kontakt med klinikken.
Sykdommen rammer rev og hunder og smitter ikke til mennesker. Fransk hjerteorm trenger en mellomvert, en snegle, hvor den utvikler seg, og kan derfor ikke smitte direkte fra hund til hund.
Hund og rev blir smittet ved å spise snegler eller snegleslim med parasittlarver. Larvene vandrer fra tarm til høyre hjertekammer og lungearterier. I lungearteriene utvikles larvene til voksne parasitter. Hunnlarvene legger egg som klekkes og larvene vandrer deretter til lungevevet. Hunden hoster larvene opp, svelger de igjen og til slutt kommer de ut i avføringen til hunden. Fra hunden blir smittet går det minimum 6—7 uker før de begynner å vise symptomer. Infeksjon med fransk hjerteorm er som regel en kronisk sykdom og det kan ta måneder eller år før hunden får symptomer.
Symptomer er sløvhet, hoste og pustebesvær. Hunden puster gjerne fortere enn normal og hoster ved anstrengelse. Mer alvorlige symptomer kan være blødningsforstyrrelser, bakbeinlammelse og hjertesvikt. Ubehandlet infeksjon kan være dødelig. For å stille en diagnose er vi avhengig av avføringsprøve. I og med at parasitten finnes i avføringen er det ekstra viktig å plukke opp avføringen etter hunden. Generelt er det ikke nødvendig med forebyggende behandling, men oppholder du deg i områder med mye rev eller reiser med hunden til utlandet anbefales det å behandle forebyggende.
Fransk hjerteorm ble første gang påvist hos rødrev i Norge, i Ski kommune nå i mars. Parasitten er utbredt i øvrige land i Europa, Nord- og Sør- Amerika og Afrika. Det har vært et økende antall påvisninger i Sverige og Danmark de siste årene. Skal du ut å reise bør du derfor kontakte veterinær før du reiser for å snakke om forebyggende behandling.
Kilde: Veterinærinstituttet
Tidspunkt for felling av melketenner varierer noe fra hund til hund. Størrelse på hunden, rase og lignende kan innvirke på dette. Som en generell regel bør store raser ha felt melketennene til de er 6 mnd, mindre raser bør ha felt melketennene til de er senest 7 mnd. Hos de fleste hunder går dette av seg selv, men hos enkelte faller ikke melketennene ut som de skal. Dette er særlig gjeldende på små hunder, for eksempel chihuahua, men kan forekomme hos alle hunder i alle størrelser.
Som en regel skal melketennene falle ut før man ser den permanente tannen kommer fram i tannkjøttet. Ser man at det blir to tenner som står veldig tett, for eksempel ved hjørnetennene er det stor sannsynlighet for at melketannen ikke har falt ut som den skal. For hunden kan det gi problemer når melketannen ikke faller ut som den skal. De permanente tennene til hunden i underkjeven (hjørnetennene) kommer opp på innsiden av melketannen. Dersom melketannen ikke har falt ut på rett tidspunkt kan det føre til at den permanente tannen blir presset mot midten av kjeven og komme opp i feil plassering. Feilstillingen kan føre til at den permanente tannen presser opp i ganen, gir smerter til hunden hver gang den tygger og kan i verste fall skape hull fra munnen og opp i nesen. Som man kan se på bildet under har den permanente tannen til høyre i bildet blitt presset inn mot midten. Til venstre i bildet har hunden allerede mistet melketannen og den permanente tannen har kommet opp i normal plassering.
Det er derfor viktig at du som eier følger godt med på tennene til hunden når de er i tannfelling slik at du kan oppdage tidlig dersom melketennene ikke faller ut som de skal. Får man trukket persistente melketenner på et tidlig tidspunkt kan dette forebygge mange av de problemene som kan oppstå. Vi anbefaler alle å komme inn til 6 mnd kontroll av hunden. En viktig del av denne kontrollen er å sjekke bittet til hunden og se om tannfellingen har gått som den skal. Ser du som eier at hunden har dobbelt tannsett også før 6 mnd kontrollen bør du ta kontakt med veterinær som kan se på det.
Andre problemer som kan oppstå er at melketennene brekker og nervekanalen inni blir eksponert. Denne nervekanalen blir da mer utsatt for infeksjon med påfølgende tannbyll som i verste fall kan gi irreversible skader på den permanente tannen som ennå ikke har brutt fram. Har din valp brukket en melketann bør den ses på av veterinær som kan vurdere om den bør trekkes eller ikke.
Ta kontakt med klinikken dersom du har spørsmål omkring tannhelsen til din valp.
Hvorfor blir hjertet stort? DCM er sykdom i hjertemuskulaturen. Hjertet pumper ut mindre blod og blodtrykket synker. Dette setter i gang en kaskade (RAAS) som gjør at kroppen holder igjen mer væske og større mengder blod returnerer til hjertet. Mer volum til hjertet gjør at muskelfibrene i hjertet dilateres eller strekkes og hjertet blir større.
Årsaken til DCM er i de fleste tilfeller idiopatisk (ukjent årsak). Men vi vet nå at DCM er arvelig hos noen raser. Andre årsaker er mangel på aminosyrene taurine og carnitine. Dette gjelder spesielt Cocker spaniel, dalmatiner på u/d diett og hunder som går på hjemmelaget diett uten tilskudd av disse aminosyrene. DCM kan også forekomme etter cellegift eller ved sykdommer som gir forhøyet hjertefrekvens over lengre perioder.
De fleste store raser kan utvikle DCM. Spesielt utsatt er:
Doberman: I USA og Canada utvikler 45-63% av hundene sykdommen, vi har ikke kartlagt forekomst i Europa enda, men trolig er forekomsten noe lavere. 1/3 del av hundene som får sykdommen faller om og dør uten å vise symptomer på forhånd. Alle individer i rasen bør derfor screenes 1 gang årlig fra de er 2-3år.
Boxer : Kan utvikle ARVC(en sykdom som kan gi DCM). Boxere bør skannes ved symptomer (tap av bevissthet eller om det oppdages arytmi (rytmeforstyrrelser i hjertet) på helsekontroll). Alle boxere bør for øvrig skannes for aortastenose ved 12 mnd.
Gran Danois: 35% av hundene utvikler hjertesykdom. Hannhunder oftere enn tisper. Hundene bør screenes 1 gang årlig fra de er 3 år.
Irsk Ulvehund: DCM forekommer hos 29% av hundene. Hannhunder oftere enn tisper. Bør screenes 1 gang årlig fra de er 3 år.
Andre utsatte raser er St. Bernard, Newfoundland, Saluki og Cocker Spaniel
Sykdommen er vanskelig å oppdage grunnet lite symptomer (nedsatt utholdenhet, kortvarig tap av bevissthet eller hoste) Som eier oppdager en gjerne ikke sykdommen før hunden har utviklet hjertesvikt eller hunden faller om. Ved en screening vil en ta EKG, ultralyd (ecco) og evt. holter (24-timers ekg).
Generelt er det dårlig prognose ved DCM, men ved screening vil en kunne fange opp forandringer tidlig i sykdomsforløpet og derfor kunne starte behandling tidlig. Dette har vist seg å være livsforlengende. Hunder med påviste forandringer bør ikke avles på.
På vinteren bør katter som er vant til å være ute fortsatt få lov til dette, men de må ha mulighet til å gå inn etter kort tid dersom de ønsker dette. De fleste katter i Norge lever både inne og ute og trenger gradvis å venne seg til kaldt vær slik at pelsen kan omstille seg til et kaldere klima.
Toleransen for kulde varierer på rase, alder og generell helsetilstand. Eldre individer vil ha lavere toleranse for kulde dersom de har andre lidelser i for eksempel bevegelsesapparatet eller andre skader. Ha dette i bakhodet når katten slippes ut i kulden. Man må også passe på at vannkilder ikke fryser dersom katten drikker vann ute. Bruk helst ikke skåler av metall. Disse kan gi forfrysningsskader på tungen.
Tegn på nedkjøling hos katter kan være skjelving, stive muskler og slapphet. Er katten nedkjølt er det viktig med gradvis oppvarming hos veterinær. Ører, hale, kjønnsorganer og poter er utsatte for frostskader. Dersom du mistenker at katten din har fått frostskader skal man ikke forsøke å gni huden varm. Dette kan i verste fall skape større skader hos katten. Oppsøk veterinær ved mistanke om at katten er nedkjølt eller har frostskader.
Katteluke gir katten en fin mulighet til å bestemme selv når den vil være ute og inne. Det finnes katteluker med chipavleser som bare slipper din katt inn dersom den er id-merket. Id-merking av katt anbefales på generelt grunnlag, og særlig om vinteren dersom Pus vandrer avgårde for å finne en varm plass å legge seg eller går seg bort.
Dersom man ikke har katteluke bør katten ha mulighet til å varme seg ute på en tørr og lun plass med tak i de periodene den er ute.
Hilsen alle oss på Smådyrklinikken
Det er ulike gradering av halthet, fra lett halting til ingen belastning av foten. Alder på hunden, rase og hvor mye hunden brukes (selskapshund, jakthund, brukshund) har betydning for hvilke haltheter den ulike hunden er utsatt for å få. Har man for eksempel unge hunder av raser som er utsatt for albueproblemer bør man oppsøker veterinær raskt dersom valpen halter.
Alle haltheter bør den undersøkes av veterinær. Årsaker til haltheter kan være mange. Alt fra kuttskader, kloskader, fremmedlegemer (glass, stein etc.), muskelskader, seneskader, påleiringer (artrose) eller beinbrudd.
Når hunden kommer inn på klinikken vil veterinæren først se hunden når den er i bevegelse, dette gir informasjon om hvilken fot/føtter hunden har smerter i og hvor alvorlig graden av haltheten er. Etter dette vil man foreta en grundig undersøkelse av hele hunden inkludert bevegelsessystemet (ledd, muskler, sener). Sykehistorien som eier forteller gir oss mye nyttig informasjon. Har haltheten oppstått akutt etter lek eller har haltheten en mer kronisk karakter og har vart i uker, måneder eller kanskje år?
Etter undersøkelsen vil det bli lagt opp en videre plan for undersøkelser (røntgen, CT) der det anses som nødvendig. I noen tilfeller finner man ut at haltheten har underliggende årsaker som ikke kan løses ved kirurgi. Dette kan for eksempel være skader på muskel eller sener. I disse tilfellene er ro, lufting i bånd og i noen tilfeller smertestillende tilstrekkelig for at hunden kan bli friskmeldt.
I andre tilfeller kan det være skade på for eksempel kne (patellaluksasjon, korsbåndskade) som er årsaken til haltheten. I disse tilfellene kan kirurgi være nødvendig. Andre årsaker til haltheter kan være skade i ryggvirvler (forkalkninger, prolaps). Enkelte raser som boxer og hunder med lang rygg (dachs) er særlig utsatt for dette.
Til hunder med plager i bevegelsessystemet, både de av kronisk karakter og etter akutte skader med påfølgende operasjoner vil de ha fordel av rehabilitering. Avhengig av skaden kan massasje, aktiv opptrening av muskulatur, laser eller vanntredemølle kunne gi god effekt. Det finnes gode hundefôr og ernæringstilskudd som har en sammensetning som støtter og lindrer skader i bevegelsessystemet. Mange eiere ser god effekt av dette. Hos andre kan det være aktuelt med langvarig medisinsk behandling i form av smertestillende slik at hunden får en så god livskvalitet som mulig med de plagene den har.
Dersom man ikke tar haltheter alvorlig og ikke oppsøker veterinær når de oppstår vil man kunne se svinn av muskulatur over tid samt smerter i andre ledd eller bein som følge av en generell feilbelastning. Dette skjer når hunden forsøker å kompensere for den vonde foten og heller overbelaster andre bein.
Har du en hund som halter er det mange gode tiltak man kan gjøre, og vi ser at i de fleste tilfellene kan man gi hunden en god livskvalitet i lang tid framover såfremt man oppsøker veterinær i tide.
Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål omkring halthet hos hund. Vi er her for deg og din hund.
Hilsen alle oss på Smådyrklinikken i Haugesund
Ca 40 % av tispene som ikke er sterilisert blir innbilt etter løpetid, hvor hardt de er rammet av denne tilstanden varierer.
Etter løpetiden(østrus) går tispen videre i syklusen sin til noe som heter metøstrus, denne perioden varer like lenge som en drektighet. Symptomene kommer gjerne i denne perioden 3-8 uker etter løpetid. Når en tispe blir innbilt tror hun selv at hun skal ha valper og forbereder seg både fysisk og psykisk på å få valper.
Symptomer på innbilt drektighet varierer veldig fra tispe til tispe, her er noen av symptomene de kan utvikle, men en skal være klar over at ikke alle tisper utvikler alle symptomer:
Om tispen bygger rede og har adoptert gjenstander kan det være lurt å ta disse bort. Har tispen vært innbilt tidligere er det større sjanse for at hun utvikler det igjen. Da bør en etter løpetid øke mosjon og treningsmengden i form av lydighetstrening eller spor. Det kan også være en fordel å redusere fòrmengden noe på de som legger på seg etter løpetid. Endring av rutinene hjemme kan også hjelpe med å få hunden ut av tilstanden. Om hunden ikke kommer ut av tilstanden selv anbefales en tur til veterinær. Det finnes medisiner (hormoner) som kan tilsettes fòret for å hjelpe hunden ut av tilstanden.
I og med at det noen ganger kan være vanskelig å skille mellom innbilt drektighet og livmorbetennelse(pyometra) bør veterinær ALLTID oppsøkes om en er usikker.
Vi har kun timebestilling, ingen drop in. Online booking på vår nettside, eller ta kontakt på mail eller telefon
Nye åpningstider blir fra og med mandag 02.01.2023 er som følger:
Haugesund : Alle dager kl 08.15-15.30
Ølen mandager kl 12.00-18.00
Velkommen til oss!
Fra 3. juli 2011 er det påbudt med elektronisk identifikasjon (mikrochip) når hunden skal på utenlandsreise.
Mikrochipen settes inn av veterinær, hunden registreres deretter i et register som gjør det mulig å finne fram til eierens navn og adresse.
Dette er et dokument som gjør det mulig å identifisere dyret. Passet skal innholde informasjon om rabiesvaksinering,og årlige vaksiner samt echinococcosebehandling.
Første vaksine kan tidligst gis fra 3 måneders alder. Minimumskravet er 1 vaksine minst 21 dager før reisen foretas.
Hunder som reiser inn til Norge skal i løpet av 1-5 dager (24-120 timer) før innreise ha blitt behandlet mot echinococcose (E.multilocularis) og dette må attesteres i hundens pass av veterinær. Behandling må utføres i landet dyret kommer reisende fra. Det aller beste er at behandlingen skjer 24 timer før innførsel. Hvis hunden er behandlet mer enn 24 timer før innførsel og hunden etter det har oppholdt seg i skog og mark, der smittefaren er størst, anbefaler Mattilsynet at hunden får en ekstra behandling etter at den er tilbake i Norge.
Hunder som innføres direkte til Norge fra Finland, UK, Irland og Malta, er unntatt fra kravet om bendelormbehandling.Katt er også unntatt fra kravet om bendelormbehandling ved innførsel til Norge.
Katter kan også smittes av bendelormen og overføre smitten videre til mennesker. Vi anbefaler derfor at katter som er utendørs og/eller i kontakt med andre dyr i land hvor bendelormen forekommer blir behandlet ved hjemreise til Norge.
Det stilles ingen krav i regelverket som krever at dyreeier behandler mot parasitter når de er på utenlandsreise, men det anbefales at du som dyreeier gir hunden behandling likevel. Dette på grunn av enkelte parasitter i utlandet kan gi alvorlig sykdom og i verste fall død hos hunden (Leishmanios, Hjerteorm, Babesiose m.m). En del av disse sykdommene gir ikke symptomer før lenge etter at hunden er blitt smittet, det er videre dyreeierens ansvar å forebygge at hunden får alvorlige sykdommer.
På utenlandsreise med hund bør hunden beskyttes mot myggangrep og holdes innendørs ved skumring og natt, bruk myggnett om nødvendig.
En måte å forebygge disse sykdommene er gjennom behandling med Advocate og Bayvantic. Start behandlingen med Advocate en måned før avreise, gi deretter en behandling i måneden så lenge utenlandsoppholdet varer. Avslutt ikke behandlingen før en måned etter tilbakekomst. Bayvantic gis annenhver uke så lenge utenlandsoppholdet varer. Spør veterinæren din om resept for Advocate og Bayvantic før du drar på reise.
Det er viktig å merke seg at reglene varierer noe fra land til land (dette gjelder særlig land som ikke er med i EØS). Ved utreise fra enkelte land kreves det i tillegg karantene ved innreise til Norge igjen, for nærmere informasjon om dette se linker nedenfor.
Kilde: Mattilsynet
Hunder som spiser rått kjøtt kan få bendelorm også og bør få ormebehandling i form av et middel som også tar dette. Hunder som kommer fra utlandet skal innen 7 dager etter innreise ha behandling mot en bendelorm som heter Echinococcus. Denne behandlingen må gis hos veterinær som så attesterer dette i hundepasset.
Det vanligste symptomet er langvarig tørrhoste, men som regel uten feber. Hunden kan hoste så mye at den brekker seg. I sjeldne tilfeller kan hosten utvikle seg til bronkitt eller lungebetennelse. Almenntilstanden er sjelden nedsatt, men hunden bør holdes i ro til hosten har avtatt (dette kan ta 2-3 uker). Hold hunden unna andre hunder mens den hoster for å unngå at den smitter andre. Hoster hunden svært mye eller den blir slapp, bør den tas med til veterinær for behandling.
Om hunden kun hoster, er det ofte tilstrekkelig å holde den i ro til hosten går over. Det kan være lurt å bruke sele i stedet for halsbånd når hunden luftes for å unngå å irritere luftveiene.
Det vaksineres årlig mot kennelhoste. Det er da parainfluensaviruset det blir vaksinert mot. Vaksinen gir ikke full beskyttelse, men mildner symptomene en del. Den beskytter ikke mot kennelhoste forårsaket av andre bakterier eller virus. Bordetella bronchioseptica er og et agens som kan gi såkalt kennelhoste. Det går også an å vaksinere mot denne. Denne vaksinene gir som dråper i nesen med samme intervall som den øvrige kennelhostevaksinen. Noen hunder kan etter denne vaksinen få nysing og symptomer fra øvre luftveier i form av hoste og feber.
Kastrering av hund kan skje ved hjelp av medikamenter eller i form av et operativt inngrep hvor testikler fjernes. Dersom man er i tvil om det er riktig å kastrere hunden, kan man forsøke medikamentell kastrering i en periode før kirurgisk kastrering utføres.
I Dyrevelferdsloven av 2010 § 9 gis det et generelt forbud mot å fjerne kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Likevel er det tillatt å kastrere når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller andre særlige grunner.
Kastrering er et operativt inngrep som fjerner reproduksjonsevnen hos hann- eller hunndyr. (Kastrasjon av hunndyr omtales ofte som sterilisering).
Kastrasjon kan anbefales av hensyn til dyrevelferd hos enkeltindividet eller på populasjonsnivå.
Eksempler på individbasis:
Eksempler på populasjonsnivå:
Sterilisering og kastrasjon av katt anbefales generelt fordi det er et problem at kattebestanden er for stor. I områder hvor tettheten av katter blir for høy, er det økt risiko for utbrudd av smittsomme sykdommer og slagsmål mellom kattene. Rutinemessig sterilisering/ kastrering av katter vil altså gagne dyrevelferden for arten
Eier og veterinær kan komme til enighet om at kastrasjon er det beste alternativet for hunden. Her kan det bl.a. tas hensyn til bruksmessige forhold, menneskers behov og bedret livskvalitet for hunden i hverdagen. Kastrasjon av førerhunder for at de skal kunne lede blinde er et eksempel hvor kastrasjon aksepteres av hensyn til bruksverdien hundene har og menneskers behov. Det kan også være aktuelt å kastrere en dominant hannhund som hele tiden forsøker å klatre på rangstigen i familien for å bedre familiesituasjonen og livskvaliteten til hunden. Kastrasjon for at hannhunder og tisper skal fungere uforstyrret i samme husholdning er et annet aktuelt eksempel.
Det kan være flere fordeler med å kastere hannkatter. De fleste vil bli mer hjemmekjære og innskrenke territoriet sitt. Som oftest havner de mye sjeldnere i slåsskamp, men de fortsetter gjerne å forsvare det de oppfatter som sitt område. Kastrasjon av hannkatt vil i de fleste tilfeller hjelpe på eventuelle markeringsproblemer. Ved å kastrere hannkatten sin kan man også hjelpe til med å redusere antallet hjemløse katter. De fleste hannkatter vil bli mer kjælne etter kastrasjon, men dette kan variere litt fra katt til katt. En del katter legger på seg som følge av at de tar livet mer med ro.
Det er ingen sting som skal fjernes etter et slikt inngrep, men vi anbefaler likevel å holde katten inne 1-2 dager etterpå. Det er også viktig å følge med såret den første tiden for tidlig å oppdage en evt betennelse. Imidlertid er det svært sjelden det oppstår betennelse etter en kastrasjon.
Etter en kastrasjon vil hannkatten ha en litt høyere risiko for å få urinstein. Dette er mineraler som krystalliserer seg i urinblæren. Disse kan enten tette igjen urinrøret slik at katten ikke får tisse eller skrape opp innsiden av urinrøret. En vil da se blod i urinen. Får ikke katten tisse er dette svært alvorlig og krever øyeblikkelig hjelp.
Dette problemet kan enkelt forebygges ved å gi katten et fôr som er beregnet for kastrerte katter.
Svulstene i juret hos katten kan være en enkelt kul, eller mer vanlig flere kuler på ett eller flere steder i jurområdet hos katten. De bakerste jurkjertlene blir oftest affisert.
Det er ikke mulig å skille godartede fra ondartede jursvulster hos katt bare ved å se på den, det er mulig å ta en tynn nål og ta ut en liten celleprøve, men denne testen gir dessverre ikke alltid korrekt diagnose. På grunnlag av stor risiko for ondartet svulst hos katter anbefaler vi alltid å operere.
Velger man å operere katten gjøres dette enten ved nodulektomi (i de tilfellene hvor det bare er en kul) eller mastektomi (i tilfellene hvor det er flere kuler). Ved disse prosedyrene fjerner man svulstene samt et område rundt for å være sikker på at alle svulstcellene er fjernet. Man kan aldri være helt sikker på at man får med seg alle cellene og det vil alltid være en viss sjanse for at katten kan få jursvulster igjen.
Generelt har svulster under 2 cm i diameter en god prognose.
Det er videre viktig at man ikke venter for lenge med å operere katten. Venter man for lenge etter dyret har fått påvist jursvulster er det større fare for spredning til andre organer og i verste fall kan svulstene ha gått så langt at de ikke lar seg operere lengre (har blitt inoperable).
Lavt stoffskifte oppstår som oftest som følge av ødeleggelse eller nedsatt produksjon av thyroxin i skjoldbruskkjertelen.
Når diagnosen lavt stoffskifte blir stilt behandler man hunden med tabletter resten av livet. Disse må gis 1-2 ganger om dagen. Det er viktig at du som dyreeier kommer inn til kontroll 2-4 uker etter hunden har startet med medisiner for å måle om dosen hunden din går på er riktig.
Hunden skal komme inn om morgenen før du har gitt morgentabletten. Det er viktig at hunden ikke har fått noe mat denne morgenen før den kommer til klinikken. Det blir tatt to blodprøver med 6-8 timer for å bestemme om dosen er riktig. Etterhvert når man kommer fram til riktig dose bør du som dyreeier komme inn 1-2 ganger hvert år for å kontrollere om dosen er riktig eller må endres.
Får hunden i seg for mange tabletter ved et uhell kan dette vise seg ved at hunden peser, er rastløs drikker og tisser mye. Da må den komme inn til klinikken for å måle nivået av thyroxin i blodet.
Hunden forventes å bli piggere og mer aktiv innen 10 dager. Eventuelle hudproblemene forventes å bli bedre innen 4-6 uker. Får hunden rett medisinering og oppfølging vil den kunne leve et godt langt liv på lik linje med sine friske artsfrender.
Det er ikke vanlig å få jursvulster før 2 års alderen. Risikoen for jursvulster øker gradvis fram til 4 års alder, etter dette øker risikoen mye mellom 6-10 år, for så å avta noe igjen.
Svulstene i juret hos hunden kan være en enkelt kul, eller mer vanlig flere kuler på ett eller flere steder i jurområdet hos hunden. De bakerste jurkjertlene blir oftest affisert.
Tegn som kan tyde på at svulstene er ondartet:
Det er ikke mulig å skille en godartet fra ondartet svulst bare ved å se på den, det er mulig å ta en tynn nål og ta ut en liten celleprøve, men denne testen gir dessverre ikke alltid korrekt diagnose.
Velger man å operere hunden gjøres dette enten ved nodulektomi (i de tilfellene hvor det bare er en kul) eller mastektomi (i tilfellene hvor det er flere kuler). Ved disse prosedyrene fjerner man svulstene samt et område rundt for å være sikker på at alle svulstcellene er fjernet. Man kan aldri være helt sikker på at man får med seg alle cellene og det vil alltid være en viss sjanse for at hunden kan få jursvulster igjen.
Generelt har svulster under 2 cm i diameter en god prognose. Som en grov inndeling kan man si at prognosen (tiden dyrene lever etter operasjonen) er; svulster i str:
Det er videre viktig at man ikke venter for lenge med å operere hunden. Venter man for lenge etter dyret har fått påvist jursvulster er det større fare for spredning til andre organer og i verste fall kan svulstene ha gått så langt at de ikke lar seg operere lengre (har blitt inoperable).
Ved diaré hos hund anbefaler vi at du bytter til et egnet mage-tarmfôr. Eukanuba intestinal er et slikt fôr som kan benyttes. Overgangen fra tidligere fôr til Eukanuba intestinal kan skje umiddelbart. Man bør gi små og hyppige måltider fordi det er mer skånsomt for mage- tarmsystemet. Det bør ikke gis annen mat enn Eukanuba intestinal på grunn av at dette kan forverre diaréen.
Det anbefales å bruke Eukanuba Intestinal til symptomfrihet. Økning i mengde og skifte til normalfôr skal skje gradvis, helst over en uke.
Det anbefales å bruke probiotika i tillegg til dietten. Probiotikaen hjelper tarmens «snille» baktierier til å opprettholde normal funksjon. Probiotika det anbefales å bruke er Zoolac (pasta) eller Canikur (tabletter), følg vedlagte bruksanvisning.
Dersom hunden ikke viser bedring i løpet av de 3 første dagene etter at diaréen oppstod, og diettfôr er prøvd, ta kontakt med veterinær. Ved samtidig oppkast og diaré eller blodig diaré, anbefales det generelt at veterinær kontaktes omgående. I noen tilfeller trenger hunden væskebehandling, dette gjelder særlig små raser, valper og eldre hunder. Dersom hunden blir påfallende slapp i løpet av de første 1-3 dagene etter at diaréen oppstod, ta kontakt med veterinær snarest.
Pasienten får beroligende etter en helseundersøkelse foretatt av veterinær. De fleste sovner etter bare noen få minutter. Hos enkelte dyr, er det behov for å gi en lett narkose. Selve prosedyren vi utfører her i dag er ikke smertefull, men vi er avhengige av at dyret sover godt slik at vi kan foreta en grundig og sikker undersøkelse av ditt dyr.
Ved fjerning av tannstein skjer følgende: Dyret sovner, vi legger inn venekateter hos de pasientene som har behov for dette. Vi går over hver enkelt tann, fjerner tannstein på utsiden, innsiden og under tannkjøttet. Deretter polerer vi tennene for å fjerne alle rester av plakk.
Til slutt går vi over hver enkelt tann på alle fire sider. Da bruker vi en probe som måler dybden på eventuelle lommedannelser hvor det potensielt kan legge seg plakk, matrester og hår.
Hos enkelte pasienter er det tenner som ser dårlige ut eller har andre synlige skader. Da anbefaler vi at det tas et røntgenbilde av disse mens hunden/katten ligger i narkose.
Skulle det vise seg at det er behov for trekking av tenner setter vi alltid dette opp en annen dag. Årsaken til dette er å redusere tiden hunden/katten ligger i narkose. Skulle din hund/katt ha behov for trekk av tenner informerer vi deg ved henting.
Etter tannsteinfjerning anbefaler vi at man forsøker å få til en daglig rutine med tannpuss av tennene. Dette er det eneste som har dokumentert effekt mot plakk og tannstein. Vi har alt du trenger til tannhygienen til din hund eller katt her på Smådyrklinikken i Haugesund.
En katt som er mye utendørs og/eller som fanger mye mus og fugl bør ha ormebehandling opptil 3-4 ganger i året. Her er det viktig med en type ormekur som tar bendelorm.(Profender, Drontal, Panacur etc). Midler mot innvollsorm er reseptpliktige.
Kattunger og valper: 2, 4, 6 og 8 uker, samt 3 og 6 mnd
Da hører vi med deg som eier av hunden om dette er første gang hunden har hud eller øreproblemer, om du har byttet fôr i det siste eller om det har vært andre endringer i hundens miljø.
Som et ledd i en hudutredning tas det blodprøver, hårprøver, hudskrap og eventuelt biopsier av huden. Dette gjøres for å avklare om parasitter, bakterier, sopp eller hormonelle forstyrrelser er en underliggende faktor for hudproblemene. Viser det seg at disse faktorene ikke er underliggende faktorer anbefaler vi at det utredes videre for en mulig allergi som årsak til symptomene. Dette gjøres ved at vi tar en blodprøve. Blodprøven sendes til Dr.Baddaky som er ledende i Norge på allergi og hudlidelser hos hund og katt.
Hunder kan på lik linje med mennesker reagere mot allergener (partikler) i omgivelsene sine. På den første innledende blodprøven foretar vi en screening. Her får vi informasjon om hunden reagerer på noen av hovedgruppene (husstøvmidd, lagermidd, tre og gresspollen) av allergener. I motsetning til hunder som ikke har allergi, reagerer immunforsvaret hos disse hundene med en overreaksjon mot vanlige allergener som finnes i omgivelsene. Hos hunder arter symptomene seg noe annerledes enn hos mennesker. Erfaringsmessig ser vi generell kløe, tilbakevendende ørebetennelser eller overdreven slikking mellom tærne hos disse hundene.
Studier har vist at så mange som 5- 10 % av alle hunder rammes av allergi, de fleste innen de har fylt 3 år. Allergi hos hund er en medfødt, genetisk lidelse og det anbefales derfor å ikke bruke disse hundene i avl.
Viser det seg at hunden får positivt utslag på blodprøven legger veterinæren opp en individuell behandlingsplan for hver enkelt hund avhengig av hvor hardt rammet hunden er. Denne omfatter generelt;
En tid etter innledende behandling settes hunden opp på kontroll. Her hører vi med deg som eier hvordan hunden har det, om kløen av avtatt eller om du som eier har andre spørsmål omkring hundens tilstand. Mange hunder responderer godt på den innledende behandlingen, men hos enkelte er det behov for ytterligere behandling i form av tabletter eller andre tiltak.
Allergi hos hund er dessverre en livslang lidelse som ikke kan kureres. Men ved god dialog og samarbeid mellom hundeeier og veterinær kan man i de fleste tilfeller holde lidelsen i sjakk og godt kontrollert. På den måten kan hunden fortsatt ha et langt liv med god livskvalitet.
Vi på klinikken ser flått noen ganger så tidlig som februar og sesongen er gjerne ikke helt over før oktober eller november.
Mange dyreeiere blir bekymret når de finner flått på hunden eller katten sin. Vi får ofte spørsmål om det er fare for at dyret kan være smittet av borreliose som følge av flåttbitt. Man kan noen ganger se at hunden eller katten får en liten hevelse der flåtten har festet seg. Dette kan skyldes at man ikke klarer å fjerne hodet på flåtten når man fjerner den eller at det blir en liten vevsreaksjon/infeksjon. Dette trenger ikke å bety at hunden eller katten har fått en borreliainfeksjon, men bare en liten reaksjon på selve bittet.
I andre tilfeller får man en mer alvorlig infeksjon som heter borreliose. Borreliose er en flåttbåren, bakteriell infeksjonssykdom hos dyr og mennesker som er forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Bakterien overføres med skogflåtten (Ixodes ricinus). Flåtten fester seg eksempelvis til smågnagere, fugl og hjortedyr hvor de suger blod. Når flåtten igjen fester seg til mennesker eller husdyr overføres bakterien. Undersøkelser viser at omtrent 1/3 av flåtten er bærere av bakterien.
Borreliose kan gi en rekke symptomer som halthet, feber, nedsatt matlyst, sløvhet, forstørrede lymfeknuter med eller uten hovne, smertefulle ledd er bare noen. Man kan også i enkelte tilfeller se skader på nyrer, hjerte og nervesystemet hos smittede pasienter. Borreliose diagnostiseres oftest hos hund, men det kan også forekomme hos katt.
Ved mistanke om borreliose på hund har vi på klinikken mulighet til å kjøre en såkalt Snap-test. Vi tar først en blodprøve av hunden som vi deretter kjører i en snap-test. Denne får vi svar på i løpet av få minutter om hunden er positiv eller negativ for borreliose. Ved mistanke hos katt må vi sende inn blodprøve til et eksternt laboratorium.
Skulle det vise seg at hunden eller katten er smittet av borreliabakterien igangsettes behandling med antibiotika i en periode. Det anbefales alltid å komme inn på etterkontroll mot slutten av behandlingsperioden. På disse kontrollene foretas en helseundersøkelse samt at man tar en blodprøve som viser om hunden/katten er helt frisk og fri fra borreliabakterien.
Husk flåttmiddel, og start tidlig i sesongen for å minimere smitterisikoen. Man kan bruke både dråper og halsbånd. Det finnes nå et halsbånd både til hund og katt som gir god beskyttelse mot flåttbitt, lus og lopper i 7-8 mnd. Husk også beskyttelse mot flått ved utenlandsreise.
Her er en liten oversikt over hva en bør ta hensyn til for å holde våre firbeinte venner friske og glade igjennom den mørke årstiden:
Dagene er kortere nå i vinterhalvåret, og ettermiddagsturene blir ofte lagt til asfaltveier. Glem ikke reflekser på både deg og hunden! Selv om det finnes gatelys er dere ikke godt synlige i mørket. Vi har et godt utvalg av reflekser her på klinikken, kom gjerne innom for å se vårt utvalg.
Regn og fuktig vær kan lage trøbbel for en del hunder. Pelsen hos langhårede raser kan bli flokete av leire og sand som setter seg fast, og den lange pelsen tørker sakte når hunden er våt. Et tips er å ta på hunden en regnoverall for å beskytte pelsen. Det er viktig å gjøre hunden ren og tørr etter lufteturene. Dersom hunden er våt over lengre tid, kan fuktigheten gi irritasjoner i huden. Det er like viktig å tørke en korthåret hund etter tur som en langhåret hund. Hos alle hunderaser og pelstyper er det viktig å tørke mellom tær og poter for å unngå fukteksem. Husk også å skylle av potene etter tur hvis veiene er saltet. Saltet kan tørke ut potene og gi små sår og sprekker i poten som igjen kan føre til halthet.
Skal du på skitur med hunden i vinter, er det en del ting en bør passe på. Hunden bør være ferdig utvokst dersom den skal gå lange turer i fjellet. Tenk på fòring. Hunden skal ikke ha store måltid de siste timene før eller rett etter tur. Er det en krevende tur og hunden skal prestere over lengre tid, er det viktig å passe på at hunden ikke går tom. Hunden kan med fordel få små mengder høy-kalori fòr i løpet av turen, f.eks en spiseskje med Hills a/d.
Før en legger ut på lang skitur anbefales det å varme opp hundens muskulatur. Ti minutter rolig gange før og etter en lang skitur kan minske muligheten for belastningsskader. Dersom man planlegger rastepause på turen, kan hunden fort bli kald. Dette gjelder spesielt korthårede raser. Da kan det være lurt å ha med et dekken. Tenk også på hvilke ski du har. Ski med stålkant kan gi stygge kuttsår i poten. Ved dype kutt bør en avbryte turen, prøve å bandasjere poten for å stoppe blødningen og få lagt på en potesokk. En veterinær bør alltid se på dype potekutt. Det kan være lurt å smøre potene med potesalve før tur og ha alltid med potesokker i sekken dersom uhellet er ute.
Potesokker kan med fordel brukes på langhårede hunder som får mye snøballer under potene, og anbefales alltid på skareføre for å unngå såre poter. Det kan også være en fordel å stusse litt av pelsen på og under potene til raser med mye pels. Pass bare på å ikke klippe for mye rett før hunden skal ut i snøen.
God tur!
Nyresykdom og videre nyresvikt er en av de vanligste lidelsene og dødsårsakene hos eldre katter. Hva bør jeg som katteeier være oppmerksom på og hva kan gjøres?
Det kan være mange årsaker til at katten utvikler nyresykdom. Infeksjoner i munnhulen eller andre steder i kroppen, hjertesykdom og høyt blodtrykk er noen eksempler på tilstander som kan fremskynde nyresvikt hos eldre katter. I tillegg er noen raser disponert. Dette gjelder bl.a. Persere og siamesere.
Nyresykdom hos eldre katter har vanligvis et snikende forløp, og det kan derfor være vanskelig å oppdage at katten er syk i den tidlige fasen av sykdomsforløpet. Symptomer du som eier bør være oppmerksom på omfatter følgende:
Diagnosen nyresvikt stilles ved hjelp av blodprøver og urinprøver som tas i forbindelse med en utvidet helsesjekk hos veterinær. Dersom nyresykdom oppdages på et tidlig tidspunkt, kan man bremse utviklingen av nyresvikt, og dermed gi katten flere år med god livskvalitet. Diettfôr med lettfordøyelige proteiner av god kvalitet og lavt innhold av bl.a. Salter og fosfor er en viktig del av behandlingen. En del katter vil også innledningsvis ha behov for oppstalling med væskebehandling og medisinering.
Middelaldrende til eldre katter er utsatt for forøket produksjon av stoffskiftehormonet tyroksin (T4) som produseres i skjoldbruskkjertelen. Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøver. Høyt stoffskifte hos katt vil føre til at katten gradvis taper vekt til tross for at den spiser godt og er aktiv. I tillegg til avmagring, gjør forhøyet stoffskifte katten utsatt for en rekke andre problemer. Forhøyet stoffskifte kan bl.a. gi diaré og oppkast, forhøyet hjertefrekvens, forstyrrelser i hjerterytmen og høyt blodtrykk.
Behandling av katter med høyt stoffskifte, innebærer at man gir medisiner som reduserer skjoldbruskjertelens hormonproduksjon. Dersom katten ikke har andre underliggende problemer, kan den fungere svært godt ved hjelp av medisinene. I tilfeller hvor dette ikke er tilstrekkelig, kan behandling med radioaktivt jod eller kirurgi være aktuelt.
Høyt blodsukker på katt (hyperglykemi) skyldes en svikt i kroppens normale opptak av og utnyttelse av glukose i maten. Resultatet er at katten vil stå med høyt sukkerinnhold i blodet, mens cellene rundt om i kroppens ulike organer ikke får den energien de trenger. Symptomer på diabetes omfatter bl.a:
Behandling av sukkersyke hos katt innebærer bruk av diettfôr som bidrar til et mer stabilt blodsukker gjennom døgnet i tillegg til daglige injeksjoner med insulin. Dersom katten er overvektig, kan den ha god effekt av skifte til diettfôr og vektnormalisering som eneste tiltak.
Svært mange middelaldrende til eldre katter har skjulte problemer med dårlig tannhelse og/ eller sykdom i munnhulen. Tannsykdom på katt er trolig underdiagnostisert da det lett kan overses ved en generell helseundersøkelse hos veterinæren. For at man skal få tilstrekkelig oversikt i kattens munn, må katten i de aller fleste tilfeller ha beroligende eller narkose. Man kan da undersøke tenner og tannkjøtt med ulike instrumenter for tannfrakturer, rotbyller og liknende. En del tannsykdom krever også røntgenbilder for påvisning. Det anbefales derfor at alle katter kommer inn til regelmessig tannsjekk i tillegg til den årlige helsesjekken som gjøres i forbindelse med vaksinering.
Symptomer ved tannproblemer hos katt omfatter bl.a. dårlig ånde og lukt fra munnen. Katten vil normalt ikke gi utrykk for smerte eller vise tegn på problemer med spising før i uttalte tilfeller. Forebygging og behandling av tannsykdom hos katt innebærer fjerning av plakk og tannstein på et tidlig tidspunkt og trekk av tenner som er smertefulle for katten.
Oppfølging av katters tannhelse er et av de viktigste tiltakene for å gi eldre katter god livskvalitet.
Mange dyreeiere bekymrer seg for hva man skal gjøre dersom hunden eller katten blir bitt av hoggorm. Generelt sett er hunder mer utsatt for å bli bitt enn katter, men det kan forekomme hos begge arter.
Vi hører ofte fra hundeeiere at de har gått tur i skog og mark, deretter sett hoggormen bite hunden eller hørt at hunden plutselig har hylt til.
Hoggormen kan bite dersom man kommer svært nær eller tråkker på den, men det er viktig å huske på at ca 30 % av alle hoggormbitt er ufarlige. Disse er såkalte tørrbitt hvor det ikke sprøytes inn gift. Bittet sees som to små prikker med 3 til 9 millimeters avstand. Dersom det er gift i bittet vil symptomer vises etter ca 1-2 timer. Hoggormgiften er en kompleks blanding av ulike stoffer som virker på kroppen på forskjellige måter.
Hunder blir som regel bitt i frambein og/eller hode og snuteparti. Eiere observerer at hunden virker smertefull, hovner opp i området for bittet og virker utilpass. Giften kan gi alt fra lette symptomer som lett hevelse på bittstedet til alvorlig forgiftning med fare for sjokk og død. Giften kan også gi hjerte- og karsymptomer som lavt blodtrykk, anemi (blodfattighet) og økt risiko for blødninger. Nyreverdier er også viktig å følge med på i tiden etter hoggormbitt da giften kan gi senskader på nyrene.
Dersom du som hundeeier opplever at hunden din blir bitt på tur er det viktig at hunden får veterinærhjelp så snart som mulig. Ring gjerne klinikken og gi beskjed at du er på vei. Nye retningslinjer vedrørende behandling ved huggormbitt har gått bort fra «huggormtabletten». Nye undersøkelser har vist at «huggormtabletten» har liten til ingen effekt ved huggormbitt.
Det er svært viktig å holde hunden så rolig som mulig etter den har blitt bitt. Bær hunden til bilen, eller gå langsomt. La bittstedet være i fred (ikke klem, skjær eller sug i bittet).
Når hunden ankommer klinikken blir den umiddelbart lagt på intravenøs væske samt at hjerte og respirasjon overvåkes nøye. I enkelte alvorlige tilfeller gir vi i tillegg antiserum. Hunden står oppstalles hos oss i alt fra noen timer eller over natten, avhengig av hundens helsetilstand og effekt på behandlingen. Vi opplever heldigvis at de aller fleste hunder klarer seg fint uten varige skader dersom de får rett behandling. Så når dere tar turen ut i skog og mark husk på følgende ting;
Hilsen alle oss på Smådyrklinikken
Dette medfører at hunder som er under medisinering eller annen behandling i hovedregelen ikke har lov til å starte i konkurranser eller på utstillinger. For en rekke legemidler er det etablert karenstider.
Karenstidene avgjør hvor lang tid det minst må gå før hunden kan starte etter en aktuell behandling. Det er viktig å merke seg at karenstidene er minimumstiden som må ha gått fra behandlingsslutt til en eventuell start på konkurranse eller utstilling. Det er mange forhold som virker inn på hvor raskt legemidler brytes ned og elimineres fra kroppen. Det vil derfor i noen tilfeller være anbefalt med et lengre opphold fra konkurranser enn den angitt karenstiden dersom man skal være sikker på at hunden ikke avlegger positiv dopingprøve. Dette er en vurdering som må gjøres i samråd med veterinær.
I tillegg til de legemidlene det finnes karenstider for, er det noen legemidler som ikke skal brukes til hunder som skal konkurrere i det hele tatt. Dette gjelder bla. anabole midler og noen opioider. Generelt skal hunder som starter i konkurranser være friske og medisineringsfrie. For hunder som er under langtidsmedisinering, er det mulig å søke om dispensasjon for å starte. Dette gjelder for eksempel for allergiske hunder og hunder med diabetes (sukkersyke) som er friske og velfungerende når de går på behandling.
Det er verdt å merke seg at Norsk Kennelklubbs antidopingreglement også gjelder for ulike fysikalske behandlinger som akupunktur og kiropraktikk. Generelt er karenstiden for slike behandlinger 4 døgn.
Eksempler på karenstider for vanlig brukte legemidler til hund:
Karenstiden for vaksiner er 0 døgn. Det anbefales imidlertid at det vaksineres i godt tid før stevner og utstillinger. Dette er for at vaksinene skal få tid til å virke så hunden er beskyttet ved smitteeksponering, og med hensyn til at hunden ikke skal utsettes for unødig belastning i perioden rett etter vaksinering.
Lister over karenstider og fullstendig informasjon om antidopingregelverket finnes på nettsidene til Norsk Kennelklubb.
Eiere som har hunder de stiller ut eller bruker i konkurranser/prøver, oppfordres til å informere veterinæren om dette ved behov for behandling.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål.
Fra lovens side er vi pliktige til å se dyret før vi skriver ut resepter på antibiotika, men mange blir svært irriterte og mener vi er vanskelige siden vi ikke ønsker å skrive ut antibiotika uten å ha sett dyret. For å gi en målrettet, god og effektiv behandling er det videre viktig at vi undersøker hunden/katten før vi skriver ut resepter på antibiotika eller annen medisin.
Når kroppen får en infeksjon kan dette skyldes et virus eller en bakterieinfeksjon. Som oftest er infeksjonene forårsaket av virus. Behandler man virusinfeksjoner med antibiotika her dette ingen effekt. Virusinfeksjonene må ”gå sin gang” og kroppen vil som oftest klare å bekjempe dem helt selv. Noen ganger kan bakterier sette seg ”på toppen” av virusinfiserte slimhinner og bidra til eller forverre tilstanden. Da sier man at kroppen har fått en sekundær bakterieinfeksjon. Heldigvis vil mange hunder og katter klare å kjempe ned virusinfeksjonen uten at det utvikler seg til en bakterieinfeksjon.
Antibiotika er ikke noe man bør bruke ”for sikkerhets skyld” eller noe man bør bruke for ofte eller uten god grunn. Som mange av dere har sett i media ser man en økning av antibiotikaresistente bakterier hos både mennesker og dyr. Det er et økende problem i Europa og verden for øvrig. Dette betyr at flere og flere mennesker og dyr har infeksjoner med bakterier som responderer på svært få typer antibiotika eller i verste fall ingen kjent antibiotika per dags dato. I ytterste konsekvens vil man som dyreeier måtte avlive hunden/katten grunnet infeksjoner man ikke har noe antibiotika som virker på. Vi har dessverre allerede hatt tilfeller av dette på klinikken hos dyr med langvarige øre-og hudproblemer.
Det mange ikke tenker på er at alle individ (dyr OG mennesker) deler samme miljø i hverdagen. Derfor vil et kjæledyr med resistens mot antibiotika kunnes vises igjen hos eierens bakterieflora og resistensmønster. Vi på klinikken er derfor restriktive ved bruk av antibiotika, ikke bare med hensyn til dyret, men også eier.
Antibiotikaresistens er et samfunnsproblem. Alle i samfunnet har ansvar for å ha et bevisst forhold rundt bruken av antibiotika. Her er noen enkle kjøreregler vi på Smådyrklinikken i Haugesund har rundt temaet:
Har vi alle sammen et bevisst forhold rundt dette vil vi kunne effektivt og målrettet jobbe mot vårt mål som er friskere dyr og fornøyde eiere.
Under løpetiden forbereder livmoren seg til å ta imot befruktede egg. Slimhinnen og hormonbalansen i livmoren forandres. På grunn av dette og en delvis åpen livmorhals bidrar til at bakterier har lettere tilgang til livmoren. Bakteriene formerer seg og kan skape en alvorlig infeksjon i livmoren.
Symptomer på sykdom opptrer vanligvis 6-8 uker etter løpetid, men kan forekomme fra 1 til 12 uker etter løpetid. Middelaldrende tisper rammes oftest.
Symptomer du som eier skal være obs på:
Hunden kan ha åpen eller lukket pyometra. Ved åpen pyometra er livmorhalsen åpen, og tispa vil ha pusstilblandet utflod. Ved lukket pyometra er livmorhalsen lukket og pusset akkumuleres inne i livmoren, tispa blir da ofte akutt dårlig. Etter hvert blir tispa kraftig allment påkjent, og det oppstår en systemisk forgiftningstilstand i kroppen. Sykdommen kan være livstruende, og i noen tilfeller kan livmoren sprekke.
Ved mistanke om pyometra bør man kontakte veterinær. Veterinæren vil da gjøre en grundig klinisk undersøkelse. Ultralyd eller røntgen tas ofte for å stille diagnosen. Dersom tispa har pyometra er kirurgisk behandling i de fleste tilfeller nødvendig. Før operasjon bør man ta en blodprøve for å kartlegge hvor dårlig hunden er, i tillegg startes intravenøs væskebehandling for å stabilisere hunden slik at hun tåler anestesien bedre. Å fjerne livmor og eggstokker er i utgangspunktet en enkel prosedyre med lav risiko, men tisper med pyometra er allment påkjent, og dermed er risikoen ved kirurgi og anestesi større. Jo tidligere en får stilt diagnosen og satt i gang behandling, desto bedre er prognosen. Etter en pyometraoperasjon er det viktig å følge med på hunden. Her på klinikken blir tispa observert til hun er helt våken og allmenntilstanden er stabil.
Medikamentell behandling med antibiotika er sjelden vellykket over tid. Man kan stoppe utviklingen dersom livmorhalsen er åpen. Hos avlstisper kan man prøve å kombinere hormonmedikamenter og antibiotika, som sammen kan bidra til å tømme livmoren for puss. Det er da anbefalt å pare tispa på neste løpetid, fordi faren for tilbakefall er stor.
Det finnes faktorer som er med på å øke risikoen for pyometra. Hormoninjeksjoner som brukes i forbindelse med utsettelse av løpetid er en disponerende faktor. Dette er fordi hormonene påvirker tispas normale syklus. Drektige tisper hvor valpene dør i fosterlivet, har også en noe større risiko for utvikling av sykdommen.
På et tidlig stadium er prognosen god. Ta gjerne kontakt med klinikken dersom du har spørsmål om pyometra.
Vanligste indikasjon for en utvidet hjerteundersøkelse er funn av bilyd ved en vanlig klinisk undersøkelse. Andre årsaker er vedvarende hoste, og bortfallsymptomer, det vil si hunder og katter som faller om og blir «borte» i noen sekunder opp til ½ minutt. Redusert utholdenhet er og en indikasjon.
Ved en utvidet hjerteundersøkelse er det flere hjelpemidler som er aktuelle å ta i bruk. Det enkleste og første vi gjør er å ta et vanlig EKG. Det viser hjertets rytme for øyeblikket. Dette kan gi oss en del informasjon, måling med EKG går gjerne over 2-3 minutter.
En annen type EKG undersøkelse er det som kalles 24 timers holter. Hunden går da med en vest på seg i 24 timer. Inni denne vesten ligger en apparat som er på størrelse med 3 fyrstikkesker. Til dette apparatet er 4 kabler festet som igjen er limt fast på hundens bryst under denne vesten, se bilde under. Hunden går med denne på seg i 24 timer og en måler hvert eneste hjerteslag. Vi tar ut et kort som står i apparatet for avlesning og får en god oversikt over hjertets rytme i disse 24 timer. På Dobermann er dette en svært aktuell undersøkelse da det er viktig å avdekke så tidlig som mulig om de har en okkult form for dilatert kardiomyopati.
Neste steg er eventuelt en ultralydundersøkelse med det som kalles doppler prober. Ved hjelp av disse kan man måle hjertekamrenes størrelser, veggenes tykkelser og blodets fart inn og ut av hjertet. Dette gir mye informasjon.
Røntgen av brystet vil kunne gi ytterligere informasjon i form av om det er væskeansamling i lungevevet.
Ta kontakt med klinikken dersom du har spørsmål omkring hjerteundersøkelser.
