Bestill time hos Smådyrklinikken

FAQ

Fra lovens side er vi pliktige til å se dyret før vi skriver ut resepter på antibiotika, men mange blir svært irriterte og mener vi er vanskelige siden vi ikke ønsker å skrive ut antibiotika uten å ha sett dyret. For å gi en målrettet, god og effektiv behandling er det videre viktig at vi undersøker hunden/katten før vi skriver ut resepter på antibiotika eller annen medisin.

Når kroppen får en infeksjon kan dette skyldes et virus eller en bakterieinfeksjon. Som oftest er infeksjonene forårsaket av virus. Behandler man virusinfeksjoner med antibiotika her dette ingen effekt. Virusinfeksjonene må ”gå sin gang” og kroppen vil som oftest klare å bekjempe dem helt selv. Noen ganger kan bakterier sette seg ”på toppen” av virusinfiserte slimhinner og bidra til eller forverre tilstanden. Da sier man at kroppen har fått en sekundær bakterieinfeksjon. Heldigvis vil mange hunder og katter klare å kjempe ned virusinfeksjonen uten at det utvikler seg til en bakterieinfeksjon.

Antibiotika er ikke noe man bør bruke ”for sikkerhets skyld” eller noe man bør bruke for ofte eller uten god grunn. Som mange av dere har sett i media ser man en økning av antibiotikaresistente bakterier hos både mennesker og dyr. Det er et økende problem i Europa og verden for øvrig. Dette betyr at flere og flere mennesker og dyr har infeksjoner med bakterier som responderer på svært få typer antibiotika eller i verste fall ingen kjent antibiotika per dags dato. I ytterste konsekvens vil man som dyreeier måtte avlive hunden/katten grunnet infeksjoner man ikke har noe antibiotika som virker på. Vi har dessverre allerede hatt tilfeller av dette på klinikken hos dyr med langvarige øre-og hudproblemer.

Det mange ikke tenker på er at alle individ (dyr OG mennesker) deler samme miljø i hverdagen. Derfor vil et kjæledyr med resistens mot antibiotika kunnes vises igjen hos eierens bakterieflora og resistensmønster. Vi på klinikken er derfor restriktive ved bruk av antibiotika, ikke bare med hensyn til dyret, men også eier.

Antibiotikaresistens er et samfunnsproblem. Alle i samfunnet har ansvar for å ha et bevisst forhold rundt bruken av antibiotika. Her er noen enkle kjøreregler vi på Smådyrklinikken i Haugesund har rundt temaet:

  • Det skal bare brukes på bakterielle infeksjoner (ikke virusinfeksjoner)
  • Helst bare brukes etter man har foretatt en resistenstest (testing av hvilke bakterier og antibiotika som virker)
  • Bruke antibiotika som veterinæren har informert med tanke på lengde og hyppighet. Avslutter man en antibiotikakur for tidlig eller gir tabletter for sjelden vil man kunne oppleve at dyret får en mer alvorlig infeksjon som blir enda vanskeligere å bli kvitt
  • Det er vårt ansvar på Smådyrklinikken i Haugesund å skrive ut antibiotika etter vi faktisk har sett pasienten, sjekket at det er en infeksjon med bakterier (ikke virus) samt snakket med eier om hvordan man skal gi tabletten og hvor ofte

Har vi alle sammen et bevisst forhold rundt dette vil vi kunne effektivt  og målrettet jobbe mot vårt mål som er friskere dyr og fornøyde eiere.

Ca 40 % av tispene som ikke er sterilisert blir innbilt etter løpetid, hvor hardt de er rammet av denne tilstanden varierer.

Etter løpetiden(østrus) går tispen videre i syklusen sin til noe som heter metøstrus, denne perioden varer like lenge som en drektighet. Symptomene kommer gjerne i denne perioden 3-8 uker etter løpetid. Når en tispe blir innbilt tror hun selv at hun skal ha valper og forbereder seg både fysisk og psykisk på å få valper.

Symptomer på innbilt drektighet varierer veldig fra tispe til tispe, her er noen av symptomene de kan utvikle, men en skal være klar over at ikke alle tisper utvikler alle symptomer:

  • Atferdsendringer som nedstemthet og «depresjon» , uro og rastløshet, noen blir sløve og sover mye, andre kan vise økt aggresjon mot andre hunder
  • Vektoppgang
  • Oppsvulmet og hoven i jurene, noen produserer klar væske andre produserer melk
  • Noen tisper vil ikke spise i en periode, andre spiser mer enn normalt
  • Økt urinering og drikkelyst
  • Redebygging, noen tisper graver i tepper og prøver å gjøre klar en valpekasse.
  • Adopterer leker, puter eller andre gjenstander som tispen vil bære rundt på

Hva kan en gjøre selv?

Om tispen bygger rede og har adoptert gjenstander kan det være lurt å ta disse bort. Har tispen vært innbilt tidligere er det større sjanse for at hun utvikler det igjen. Da bør en etter løpetid øke mosjon og treningsmengden i form av lydighetstrening eller spor. Det kan også være en fordel å redusere fòrmengden noe på de som legger på seg etter løpetid. Endring av rutinene hjemme kan også hjelpe med å få hunden ut av tilstanden. Om hunden ikke kommer ut av tilstanden selv anbefales en tur til veterinær. Det finnes medisiner (hormoner) som kan tilsettes fòret for å hjelpe hunden ut av tilstanden.

I og med at det noen ganger kan være vanskelig å skille mellom innbilt drektighet og livmorbetennelse(pyometra) bør veterinær ALLTID oppsøkes om en er usikker.

Det er ulike gradering av halthet, fra lett halting til ingen belastning av foten. Alder på hunden, rase og hvor mye hunden brukes (selskapshund, jakthund, brukshund) har betydning for hvilke haltheter den ulike hunden er utsatt for å få. Har man for eksempel unge hunder av raser som er utsatt for albueproblemer bør man oppsøker veterinær raskt dersom valpen halter.

Alle haltheter bør den undersøkes av veterinær. Årsaker til haltheter kan være mange. Alt fra kuttskader, kloskader, fremmedlegemer (glass, stein etc.), muskelskader, seneskader, påleiringer (artrose) eller beinbrudd.

Når hunden kommer inn på klinikken vil veterinæren først se hunden når den er i bevegelse, dette gir informasjon om hvilken fot/føtter hunden har smerter i og hvor alvorlig graden av haltheten er. Etter dette vil man foreta en grundig undersøkelse av hele hunden inkludert bevegelsessystemet (ledd, muskler, sener). Sykehistorien som eier forteller gir oss mye nyttig informasjon. Har haltheten oppstått akutt etter lek eller har haltheten en mer kronisk karakter og har vart i uker, måneder eller kanskje år?

Etter undersøkelsen vil det bli lagt opp en videre plan for undersøkelser (røntgen, CT) der det anses som nødvendig. I noen tilfeller finner man ut at haltheten har underliggende årsaker som ikke kan løses ved kirurgi. Dette kan for eksempel være skader på muskel eller sener. I disse tilfellene er ro, lufting i bånd og i noen tilfeller smertestillende tilstrekkelig for at hunden kan bli friskmeldt.

I andre tilfeller kan det være skade på for eksempel kne (patellaluksasjon, korsbåndskade) som er årsaken til haltheten. I disse tilfellene kan kirurgi være nødvendig. Andre årsaker til haltheter kan være skade i ryggvirvler (forkalkninger, prolaps). Enkelte raser som boxer og hunder med lang rygg (dachs) er særlig utsatt for dette.

Til hunder med plager i bevegelsessystemet, både de av kronisk karakter og etter akutte skader med påfølgende operasjoner vil de ha fordel av rehabilitering. Avhengig av skaden kan massasje, aktiv opptrening av muskulatur, laser eller vanntredemølle kunne gi god effekt. Det finnes gode hundefôr og ernæringstilskudd som har en sammensetning som støtter og lindrer skader i bevegelsessystemet. Mange eiere ser god effekt av dette. Hos andre kan det være aktuelt med langvarig medisinsk behandling i form av smertestillende slik at hunden får en så god livskvalitet som mulig med de plagene den har.

Dersom man ikke tar haltheter alvorlig og ikke oppsøker veterinær når de oppstår vil man kunne se svinn av muskulatur over tid samt smerter i andre ledd eller bein som følge av en generell feilbelastning. Dette skjer når hunden forsøker å kompensere for den vonde foten og heller overbelaster andre bein.

Har du en hund som halter er det mange gode tiltak man kan gjøre, og vi ser at i de fleste tilfellene kan man gi hunden en god livskvalitet i lang tid framover såfremt man oppsøker veterinær i tide.

Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål omkring halthet hos hund. Vi er her for deg og din hund.

Hilsen alle oss på Smådyrklinikken i Haugesund

Hvorfor blir hjertet stort? DCM er sykdom i hjertemuskulaturen. Hjertet pumper ut mindre blod og blodtrykket synker. Dette setter i gang en kaskade (RAAS) som gjør at kroppen holder igjen mer væske og større mengder blod returnerer til hjertet. Mer volum til hjertet gjør at muskelfibrene i hjertet dilateres eller strekkes og hjertet blir større.

Årsaken til DCM er i de fleste tilfeller idiopatisk (ukjent årsak). Men vi vet nå at DCM er arvelig hos noen raser. Andre årsaker er mangel på aminosyrene taurine og carnitine. Dette gjelder spesielt Cocker spaniel, dalmatiner på u/d diett og hunder som går på hjemmelaget diett uten tilskudd av disse aminosyrene. DCM kan også forekomme etter cellegift eller ved sykdommer som gir forhøyet hjertefrekvens over lengre perioder.

Hvilke raser bør skannes?

De fleste store raser kan utvikle DCM. Spesielt utsatt er:

Doberman: I USA og Canada utvikler 45-63% av hundene sykdommen, vi har ikke kartlagt forekomst i Europa enda, men trolig er forekomsten noe lavere. 1/3 del av hundene som får sykdommen faller om og dør uten å vise symptomer på forhånd. Alle individer i rasen bør derfor screenes 1 gang årlig fra de er 2-3år.

Boxer : Kan utvikle ARVC(en sykdom som kan gi DCM). Boxere bør skannes ved symptomer (tap av bevissthet eller om det oppdages arytmi (rytmeforstyrrelser i hjertet) på helsekontroll). Alle boxere bør for øvrig skannes for aortastenose ved 12 mnd.

Gran Danois: 35% av hundene utvikler hjertesykdom. Hannhunder oftere enn tisper. Hundene bør screenes 1 gang årlig fra de er 3 år.

Irsk Ulvehund: DCM forekommer hos 29% av hundene. Hannhunder oftere enn tisper. Bør screenes 1 gang årlig fra de er 3 år.

Andre utsatte raser er St. Bernard, Newfoundland, Saluki og Cocker Spaniel

Hvorfor er det viktig å skanne hundene?

Sykdommen er vanskelig å oppdage grunnet lite symptomer (nedsatt utholdenhet, kortvarig tap av bevissthet eller hoste) Som eier oppdager en gjerne ikke sykdommen før hunden har utviklet hjertesvikt eller hunden faller om. Ved en screening vil en ta EKG, ultralyd (ecco) og evt. holter (24-timers ekg).

Generelt er det dårlig prognose ved DCM, men ved screening vil en kunne fange opp forandringer tidlig i sykdomsforløpet og derfor kunne starte behandling tidlig. Dette har vist seg å være livsforlengende. Hunder med påviste forandringer bør ikke avles på.

Tidspunkt for felling av melketenner varierer noe fra hund til hund. Størrelse på hunden, rase og lignende kan innvirke på dette. Som en generell regel bør store raser ha felt melketennene til de er 6 mnd, mindre raser bør ha felt melketennene til de er senest 7 mnd. Hos de fleste hunder går dette av seg selv, men hos enkelte faller ikke melketennene ut som de skal. Dette er særlig gjeldende på små hunder, for eksempel chihuahua, men kan forekomme hos alle hunder i alle størrelser.

Som en regel skal melketennene falle ut før man ser den permanente tannen kommer fram i tannkjøttet. Ser man at det blir to tenner som står veldig tett, for eksempel ved hjørnetennene er det stor sannsynlighet for at melketannen ikke har falt ut som den skal. For hunden kan det gi problemer når melketannen ikke faller ut som den skal. De permanente tennene til hunden i underkjeven (hjørnetennene) kommer opp på innsiden av melketannen. Dersom melketannen ikke har falt ut på rett tidspunkt kan det føre til at den permanente tannen blir presset mot midten av kjeven og komme opp i feil plassering. Feilstillingen kan føre til at den permanente tannen presser opp i ganen, gir smerter til hunden hver gang den tygger og kan i verste fall skape hull fra munnen og opp i nesen. Som man kan se på bildet under har den permanente tannen til høyre i bildet blitt presset inn mot midten. Til venstre i bildet har hunden allerede mistet melketannen og den permanente tannen har kommet opp i normal plassering.

melketannbilde3

Det er derfor viktig at du som eier følger godt med på tennene til hunden når de er i tannfelling slik at du kan oppdage tidlig dersom melketennene ikke faller ut som de skal. Får man trukket persistente melketenner på et tidlig tidspunkt kan dette forebygge mange av de problemene som kan oppstå. Vi anbefaler alle å komme inn til 6 mnd kontroll av hunden. En viktig del av denne kontrollen er å sjekke bittet til hunden og se om tannfellingen har gått som den skal. Ser du som eier at hunden har dobbelt tannsett også før 6 mnd kontrollen bør du ta kontakt med veterinær som kan se på det.

Andre problemer som kan oppstå er at melketennene brekker og nervekanalen inni blir eksponert. Denne nervekanalen blir da mer utsatt for infeksjon med påfølgende tannbyll som i verste fall kan gi irreversible skader på den permanente tannen som ennå ikke har brutt fram. Har din valp brukket en melketann bør den ses på av veterinær som kan vurdere om den bør trekkes eller ikke.

Ta kontakt med klinikken dersom du har spørsmål omkring tannhelsen til din valp.

Sykdommen rammer rev og hunder og smitter ikke til mennesker. Fransk hjerteorm trenger en mellomvert, en snegle, hvor den utvikler seg, og kan derfor ikke smitte direkte fra hund til hund.

Hund og rev blir smittet ved å spise snegler eller snegleslim med parasittlarver. Larvene vandrer fra tarm til høyre hjertekammer og lungearterier. I lungearteriene utvikles larvene til voksne parasitter. Hunnlarvene legger egg som klekkes og larvene vandrer deretter til lungevevet. Hunden hoster larvene opp, svelger de igjen og til slutt kommer de ut i avføringen til hunden. Fra hunden blir smittet går det minimum 6—7 uker før de begynner å vise symptomer. Infeksjon med fransk hjerteorm er som regel en kronisk sykdom og det kan ta måneder eller år før hunden får symptomer.

Symptomer er sløvhet, hoste og pustebesvær. Hunden puster gjerne fortere enn normal og hoster ved anstrengelse. Mer alvorlige symptomer kan være blødningsforstyrrelser, bakbeinlammelse og hjertesvikt. Ubehandlet infeksjon kan være dødelig. For å stille en diagnose er vi avhengig av avføringsprøve. I og med at parasitten finnes i avføringen er det ekstra viktig å plukke opp avføringen etter hunden. Generelt er det ikke nødvendig med forebyggende behandling, men oppholder du deg i områder med mye rev eller reiser med hunden til utlandet anbefales det å behandle forebyggende.

Fransk hjerteorm ble første gang påvist hos rødrev i Norge, i Ski kommune nå i mars. Parasitten er utbredt i øvrige land i Europa, Nord- og Sør- Amerika og Afrika. Det har vært et økende antall påvisninger i Sverige og Danmark de siste årene. Skal du ut å reise bør du derfor kontakte veterinær før du reiser for å snakke om forebyggende behandling.
Kilde: Veterinærinstituttet

Mange av hundene som får fôrallergi vil få symptomer før ett års alder. Årsaken til fôrallergi er at immunsystemet overreagerer på komponenter i fôret. Som regel er det en overreaksjon mot proteiner i fôret.

Symptomer på fôrallergi er gjerne kløe som ikke viser årstidsvariasjoner. Kløen kan være lokalisert til enkelte områder på kroppen eller arte seg mer generelt. Områder med kløe er gjerne omkring ører, bein, i lyskeområdet, hode, nakke eller endetarmsåpningen.

Områdene med kløe kan være røde og/eller ha utslett med vabler. Hunden kan klø så mye at den får områder med lite pels, skorper, hyperpigmentering (mørkere hud enkelte steder) og fortykkelse av huden. Man ser ofte at disse hundene kan få sekundære bakterieinfeksjoner i huden, soppinfeksjoner samt ørebetennelser. Hunder med fôrallergi kan vise få eller mange av symptomene som er nevnt over.

Noen hunder har symptomer fra mage og tarm. Dette kan være perioder med oppkast og/eller diare eller luft i magen. Andre viser ingen symptomer fra mage og tarm.

Hos hunder der man har mistanke om fôrallergi er det viktig å utelukke andre ting som kan gi lignende symptomer. Både atopi (allergi mot hustøvmidd, pollen etc) og parasitter bør utelukkes.

Når hunden kommer inn på klinikken tar vi en helseundersøkelse og tar opp en grundig sykehistorie fra deg som eier. Det finnes ingen blodprøve som kan stille diagnosen fôrallergi, men det bør tas blodprøver for å utelukke andre underliggende sykdommer. Dersom det ikke er funn på blodprøver eller andre prøver settes hunden på et hypoallergent fôr. Dette fôret skal hunden stå på i minimum 6-8 uker, noen ganger lengre. I denne perioden er det viktig at hunden ikke får noe annet fôr, godbiter eller lignende. Dersom eier ikke klarer å være konsekvent med dette er det umulig å stille korrekt diagnose.

Er du som eier særlig dedikert kan man lage fôr fra bunnen av og introdusere en og en proteinkilde, men vi opplever ofte at dette er svært tidkrevende og vanskelig for eier å lage et fullverdig fôr til hunden. De fleste velger derfor hypoallergent fôr som er laget spesielt til hunder med feks fôrallergi.

Stabiliserer eller forsvinner kløen når hunden står på hypoallergent fôr, kan man foreta en såkalt provokasjonsfôring i samråd med veterinær. Da introduserer man en ny kjøttkilde eller karbohydratkilde  i tillegg til det hypoallergene fôret. Dersom hunden da får tilbakefall med kløe eller andre symptomer fra huden ila noen dager kan man si at hunden ikke tåler denne proteinkilden eller karbohydratkilden.

Noen hunder har behov for medisinsk behandling i tillegg til hypoallergent fôr. Det kan være shampobehandlinger, kløestillende midler og i perioder med sekundære bakterieinfeksjoner bør hunden settes på antibiotika. Vi er restriktive ved bruk av antibiotika da det er et stort problem både hos mennesker og dyr med antibiotikaresistens og det brukes bare dersom det er indikasjon for bruk. Derfor må veterinæren alltid undersøke hunden før de settes på noe form for medisinsk behandling.

De aller fleste hunder med fôrallergi kan leve fullverdige liv med lite symptomer fra huden dersom eier er motivert og hunden kommer inn til hyppige kontroller hos veterinær. Vi ønsker å veilede og hjelpe dere til å oppnå dette. Ta kontakt med klinikken dersom du har spørsmål omkring fôrallergi hos hund.

Det er mye å sette seg inn i den første tiden når man får valp. Noen har aldri hatt hund før, andre er erfarne hundeeiere mens andre har hatt valp sist for mange år siden. I denne artikkelen vil vi informere om hva som bør gjøres det første året av vaksiner, ormebehandlinger og andre undersøkelser. Nederst i artikkelen finner du en huskeliste på hva og når ting bør gjøres. Les også mer her om atferd og gode tips og råd i den første valpetiden.

Vaksiner

Generelt sett er smittepresset lavt i Norge og mange er flinke til å vaksinere hundene sine. Sykdommene vi rutinemessig vaksinerer mot/for i Norge er alle alvorlige, smittsomme sykdommer som i verste fall kan gi livstruende sykdom og død hos hunden. Vaksinene vi bruker på klinikken gir svært sjelden bivirkninger, men man bør ta det rolig de første par dagene etter gitt vaksine.

Parvovirus

Noen oppdrettere gir vaksine ved 8 ukers alder før valpen kommer til sitt nye hjem. Andre leverer valper som ikke har fått vaksinen ennå. Hva man velger å gjøre avhenger litt på smittepress på kennelen, omgang med andre hunder og tidligere problemer med parvovirus i kennelen.

DHPPi

DHPPI er en vaksine mot valpesyke, smittsom leverbetennese, parvovirus og parainfluensavirus. Vaksinen gis ved 12 ukers alder samt nye anbefalinger anbefaler at det gis en ny vaksine med DHPPi også ved 16 ukers alder. Vi foretar en helseundersøkelse av valpen og hører med deg som eier om hvordan det går med dere. Vi informerer om tips og råd til hvordan dere kan øve på god håndtering og samspill med valpen. Som en generell anbefaling til alle hundeeiere anbefaler vi kurs. Dette gjelder for den mest uerfarne til mer erfarne hundeeiere. Selv om man tidligere har hatt valp, har man aldri hatt denne valpen og alle hunder er individer som bør ses og håndteres individuelt.

Vi anbefaler at valpen kommer inn på en helsekontroll når den er 6 mnd. Da ser vi særlig på bitt, tannfelling og hører hvordan det går med håndtering og atferd.

Ny vaksine med DHPPi gis ett år etter første DHPPi vaksine er gitt, som regel er dette ved 15 mnds alder. Etter dette er det årlige revaksiner for å opprettholde beskyttelsen mot sykdom.

Rabiesvaksine

Enkelte ønsker å reise utenlands med hunden. For alle land bortsett fra Sverige, må man vaksinere hunden mot rabies. Dette kan gjøres tidligst ved 12 ukers alder. Ny vaksine gis etter 12 mnd. Etter dette kan man gi vaksine hvert tredje år.

Ormekur

Vi anbefaler at alle valper får ormekur ved 2, 4, 6 og 8 ukers alder. Deretter må du som valpeeier gi ormekur ved 3 og 6 mnd alder. Ormemiddel til hund er reseptbelagte og resept må skrives ut av veterinær.

ID merking med chip

Mange oppdrettere chipmerker valpen før den drar til sine nye eiere, andre ganger må du som eier ID-merke hunden. Vi anbefaler at alle ID-merker hunden. Da får din hund sitt individuelle chipnummer som følger hunden resten av livet. På den måten kan både politi, Falken og alle veterinærer lese av chipen og finne deg som eier i det nasjonale registeret.

Dette er særlig viktig dersom hunden stikker av og det skjer en ulykke. Er hunden merket kan vi med en gang finne deg som eier og informere deg når hunden ankommer klinikken.

HD og AD røngten

Norsk kennelklubb (NKK) har krav om at enkelte raser skal ha røntgen av hofter (HD) og andre raser skal både ha røntgen av hofter og røntgen av albuer (AD). For AD må hunden være minimum 12 mnd når bildene blir tatt. Dette gjelder alle raser. For HD må de fleste hundene være 12 mnd, men for enkelte store raser som bullmastiff, grand danois, newfoundlandshund og andre store raser må disse være 18 mnd når HD bilder blir tatt. Les mer på NKK sine sider om HD og AD røntgen.

Huskeliste etter du har fått valpen

  • 2 mnd: evt vaksine hos oppdretter, idmerking hos oppdretter og ormekur
  • 3 mnd: vaksine med DHPPi, evt id-merking og ormekur
  • 4 mnd: vaksine med DHPPi
  • 6 mnd: helsesjekk på klinikken (ingen vaksine gis) og ormekur
  • 12 mnd: HD (på mellomstore raser) og AD (på de raser det kreves)
  • 18 mnd: HD røntgen på store raser

Vi ønsker det lykke til og gleder oss til å se deg og din nye valp på klinikken!

I julen er det noen ekstra utfordringer med tanke på våre firbeinte venner. Det er ikke en ukjent ting at det kommer pasienter på klinikken rundt jul med ulike problemer relatert til julefeiringen. Du, som eier kan forebygge og unngå mange av disse hvis du er flink til å passe litt ekstra på i tiden framover. Mange ting vi omgir oss med kan være skadelig og i verste fall dødelig for hunden.

Mat

Som en generell regel er det lurt at hunden fortsetter med sitt vanlige kosthold. Selv om vi som eiere setter pris på god mat i julen, kan noe av dette være mindre bra for hunden. Juleribbe innholder for eksempel mye fett, enkelte hunder kan få problemer med bukspyttkjertelen dersom de inntar store mengder fett som kroppen må fordøye. Betennelse i bukspyttkjertelen gir store smerter og kan gi oppkast og diare. Får din hund dette, må hunden til veterinær for behandling.

Andre ting man bør unngå er å gi hunden bein fra middagen. Fisk, kylling og bein fra sau kan gi store problemer. Bein fra pinnekjøttet kan sette seg fast i tarmen og kan i verste fall lage hull på tarmen og hunden må akuttopereres.

Husk også på å sette bort ting som er giftig for hunden. Sjokolade, og da spesielt mørk sjokolade kan være dødelig for hund dersom de inntar store mengder. Dersom du vet at hunden har spist mye sjokolade, ta kontakt med veterinær øyeblikkelig.

Gjærbakster som inntas rå vil kunne frigjøre gass og alkohol i magen på hunden. Dette vil i verste fall gi alkoholforgiftning, utvidelse av magesekken med mulig magedreining. Dette er akutt for hunden, og den må da tas snarest til veterinær. Andre ting man bør unngå er løk, enkelte nøtter, rosiner, godteri som inneholder xylitol (for eksempel tyggis) kan gi forgiftning. Unngå derfor dette.

Ønsker du å gi hunden noe ekstra godt i julen, gi gjerne godbiter og tyggebein som er beregnet for hund. Vet du at hunden tåler en spesiell type godbiter, men ellers blir litt dårlig i magen av annet hundesnop, hold deg til det hunden tåler. Ingenting ødelegger julekvelden mer enn en hund med oppkast og diare.

julemat_hundene_web

Pynt og gavebånd

Har du en hund som syns julekulene er veldig spennende? Vær obs på dette, dersom de forsøker å bære eller tygge på julekuler knuser de i mange, skarpe biter. Disse kan lage skade på munnhule, tunge, magesekk og i verste fall lage hull på tarmen.

Gavebånd bør også holdes unna hunder, svelges disse kan de lage store problemer i tarmen. Gavebåndet kan sette seg fast som kan resultere i at båndet kan skjære hull i tarmen. Skjer dette må hunden opereres og i verste fall blir det skader på flere steder i tarmen og deler av tarmen må fjernes.

Endringer i miljø

Skal du invitere mange til julefeiring hos dere eller skal dere bort i julen? Dersom hunden ikke er vant til mange mennesker og da særlig barn kan det være en ide å holde hunden hjemme dersom man skal til en barnefamilie. Barn blir som regel litt ekstra høylytte i julen og dette kan virke skremmende på hunder som ikke er vant til barn. Da kan det være lurt at Fido får være hjemme de timene det gjelder i trygge, vante omgivelser.

julemat_hunder_web

Ut på tur 

Etter julefeiringen er det godt med en luftetur. Dersom det blir kaldere i været kan vann fryse til. Mange hunder blir fristet til å gå ut på isen, vær sikker på at isen er trygg for ferdsel før man slipper hunden utpå. Mange hunder har dessverre druknet som følge av usikker is.

Er hunden din redd for høye lyder og fyrverkeri bør man være ekstra påpasselig. Mange begynner dessverre oppskytingen av raketter i romjulen og dagene opp mot nyttårsaften er mange godt i gang. Det har skjedd flere ganger at hunder har revet seg løs fra eier pga redsel.

Mange dyr blir stresset, engstelige og noen opplever angst i forbindelse med lyd og lys fra fyrverkeri. Veldig ofte har hunden også andre lydfobier, for eksempel ved torden eller andre angstlidelser som separasjonsangst.

Hvordan vet jeg om dyret mitt er stresset?

Katter er vanskeligere å lese enn hunder, de vil ofte gjemme seg vekk, ligger ofte med flatt hode og ørene bakover, noen vil frese og evt skjelve. Andre katter vil trekke opp i høyden eller ut når de blir redde. Noen katter kan begynne å tisse utenfor kassen.

Hunders kroppsspråk

Hunder er noe tydeligere i sitt kroppsspråk. Avhengig av hvor redd og nervøs hunden er vil symptomene variere:

  • Blir rastløse og vandrer, blir brå i bevegelsene, noen vil prøve å gjemme seg
  • Stopper helt opp og «fryser til» når rakettene smeller
  • Skjelver, lav haleføring ofte trykt under buken
  • Får store pupiller, gjesper og slikker seg rundt munnen, legger ørene bak eller sikler
  • Vil ikke spise, noen graver og ødelegger ting/møbler
  • Piper, bjeffer eller uler

Hvilke hunder blir rammet av lyd/lys fobi?

Lyd og lys fobi kan ramme hunder uavhengig av alder, rase og kjønn. Dessverre vet vi ikke hvorfor noen hunder utvikler lyd og lys fobi. Det kan være arvelig og det kan ha kommet etter en traumatisk hendelse. Hunder som generelt er forsiktige og nervøse utvikler oftere lys og lys fobi.

Hva kan gjøres i forkant av nyttårsaften?

Allerede i dag bør en starte med forberedelser. En bør lage til en liggeplass til hunden og katten hvor den ligger skjermet fra lyd og lys. Liggeplassen bør være en «positiv» plass hvor hunden ikke blir korrigert. Begynn gjerne tidlig med å legge godbiter og leker på denne plassen sånn at hunden assosierer plassen med noe positivt.

smadyrklinikken_hund_02

Tiltak og medikamenter

  1. Adaptil er en syntetisk kopi av hundens naturlige feromon. Dette feromonet skilles ut fra midtlinjen hos diende tipser for å gjøre valpene trygge. Adaptil finnes som diffusor som kan settes i stikkontakten i nærheten av hundens liggeplass, som halsbånd hunden har på seg eller som spray. Det er anbefalt å starte med Adaptil og bruke det sammenhengende i 2-3 uker før nyttårsaften.
    Feliway er en syntetisk kopi av kattens feremon. Når katter gnir seg inntil møbler etterlater de feremoner som markerer at deres miljø er trygt og godt. Feliway kommer i adapter til stikkontakter og som spray. Det anbefales å bruke sammenhengende i 2-3 uker før nyttårsaften.
  2. Lydtrening: Desensibilisering i form av lydtrening og tilvenning bør starte i god tid før nyttårsaften. Har en ikke startet med dette enda er det anbefalt å vente til neste år. Treningen bør gå over uker eller måneder. Det finnes cd plater eller videoer som en kan spille av hjemme. Ved å langsom tilvenningen av lydene i trygge og gode omgivelser kan hunder og katter lære at lydene ikke er farlig. Dette kan også brukes på dyr som er redd tordenvær.
  3. Royal Canin har utviklet et fòr som heter Calm som kan virke beroligende. Det er anbefalt å begynne å fòre med calm i 2-3 uker før nyttårsaften for best resultat.
  4. Sileo er en munngel som er registrert til bruk på hund.  Det er et preparat for lindring av akutt engstelse og redsel hos hund utløst av lyd. Hvis du tror Sileo kan være noe for din hund ber vi deg ta kontakt med klinikken i god tid før nyttår for mer informasjon. Det er alltid anbefalt med en helseundersøkelse før bruk av medikamenter.
overvekt_katt_web

Hva kan en gjøre selv på nyttårsaften?

  1. Gå tur med hunden tidlig på dagen. En kan med fordel trene spor, lydighet eller annen form for  hjernetrim sånn at hunden er sliten.
  2. Sett på musikk i rommet hunden/katten oppholder seg i og se til at liggeplassen til hunden/katten er skjermet for lyd og lys. Det er en fordel at katter har en plass de kan klatre opp i høyden da de ofte føler seg tryggere her.
  3. Gi dyret mat i god tid før fyrverkeriet starter. En sliten og mett hund eller katt slapper bedre av.
  4. Har du mulighet å ha hunden sammen med en annen hund som er trygg kan dette ofte være en fordel.
  5. Ikke la hunden eller katten være alene.
  6. Ikke kjeft på hunden når han/hun blir redd. Ikke trøst hunden når han/hun blir redd, da forsterker en redselen til hunden. Når hunden roer seg belønner en med godbit eller kos. Å stryke hunden rolig på brystet kan virke beroligende på hunden.
  7. Prøv å være rolig selv og ikke gjør et stort nummer ut av fyrverkeriet.
  8. Ikke ta hunden med ut for å se på fyrverkeriet! Hold katten innendørs og pass på at vinduer og katteluker er lukket. Det kan være en fordel at katten er ID-merket i tilfelle han eller hun kommer seg ut. Redde katter kan vandre langt!

Lykke til!

En hund vil i nesten alle situasjoner vise signaler før hun/han knurrer eller biter. Er du flink å lese disse signalene kan en unngå at hunden biter. En hund som føler seg truet eller er stresset vil gi ganske mange signaler før den evt. trekker seg vekk eller i verste fall biter. Det er lurt å lære seg de tidlige signalene sånn at en unngår å presse hunden. Har hunden tidligere prøvd å gi signaler i en stresset situasjon uten å få respons vil den ofte «hoppe over» de tidlige signalene.

Tidlig i en stresset situasjon vil hunder vise signaler for å dempe situasjonen:

  • Gjesping
  • Blinker oftere
  • Slikker seg rundt munnen.
  • Snur hodet vekk fra situasjonen
  • Noen ganger vil hunden gå vekk fra situasjonen snuse, grave og vise interesse for andre ting i miljøet.

Er hunden i bånd eller i en situasjon hvor den ikke kan gå vekk vil mange hunder:

  • Krype sammen
  • Ha halen mellom bena,
  • Stå med hodet lavt og ørene bakover.

En presset hund vil tilslutt bli helt stiv i kroppsspråket, stirrer gjerne rett frem og slikker seg rundt munnen. Presser du hunden når den viser disse tegnene og hunden ikke har mulighet for å gå bort fra situasjonen vil den kunne knurre, snappe og i verste fall bite. Det er derfor viktig for deg som eier å kunne lese hundens signaler før hunden kommer så langt. Det er vårt ansvar som hundeeiere å unngå at hunder havner i situasjoner hvor de føler seg presset.

Vi har ansatte på klinikken som har tatt etterutdanning innen atferd. Ta kontakt dersom du ønsker en konsultasjonstime for problematferd.

Det er mye å sette seg inn i når man får valp i hus. Husk at valpen akkurat har blitt tatt fra mor og kullsøsken. Du er nå dens trygghet og «klippe». En bør lage en plass som valpen kan sove og samtidig være i nærheten av familien, mat og vannskål bør stå lett tilgjengelig og litt tilbaketrukket. Det er helt i orden å ligge sammen med eller i nærheten av valpen de første nettene. Øk avstand og tidsintervall valpen er alene gradvis. 

Mange fokuserer på hva valpen ikke skal få lov til å gjøre, den skal ikke tisse inne, den skal ikke bite i sko osv. Prøv å snu tankegangen. Rydd vekk ting du er redd for. Fokuser på hva dere ønsker at valpen skal gjøre og gi valpen ros når den gjør rett.

De første månedene klør valpen veldig i tennene og må ha tilgang til noe å bite på. Prøv å gå ut med valpen hver gang etter at den har den har sovet, spist, drukket eller lekt. Skryt av den når den gjør fra seg ute. Ignorer og tørk vekk når uhell skjer inne. Dette er den beste og raskeste måten å få en valp husren. Valpen vil etter hvert gå til døren for å vise at den må ut å tisse.

ormebehandling_hund__web

Vi anbefaler og bruke positiv forsterkning, (leker, skryt, noe hunden vil ha) i alle former for trening. Hvis korrigering skal brukes anbefaler vi absolutt å gi en start kommando etterpå. For eksempel hvis hunden hopper på deg, Si nei eller ned, prøv å snu deg og ignorer. Gi hunden en kommando den kan, f.eks sitt. Skryt av all adferd du ønsker mer av.

Det er viktig for valpen å få utforske miljøet i sitt tempo. Forsiktige valper trenger mer tid på å utforske omgivelsene. Ikke forsterk redselen til hunden med å plukke den opp, trøste den o.l når den er redd. Overdriv gjerne din egen ro i disse situasjonene. Samtidig så er det viktig at du ivaretar hundens trygghet fysisk og mentalt. Sett grenser for omgivelsene, hvordan skal hunden min hilses på, skal den klappes av alle, hilse på alle andre hunder. Dette er spørsmål en bør stille seg.

En viktig ting du som eier må lære valpen din er ro-trening. Mange valper er rolige og trenger ikke mye av dette. Men kommer valpen fra et stort valpekull med mye stress eller har valpen et høyt aktivitetsnivå er det viktig at valpen lærer seg å falle i ro og sove.


Ta gjerne kontakt med oss hvis det er noe du lurer på.

Lykke til med ny valp!

Du som dyreeier skal beskytte dyret mot fare og lidelse og sørge for at dyret blir ivaretatt på korrekt måte til enhver tid. Ifølge Dyrevernloven § 6 skal personer som eier dyr sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Det er ikke lov å la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig. Det er forbudt å dumpe dyrene.

Skaffer du deg et dyr, MÅ du ta høyde for de periodene i året du selv ikke kan passe dyret. Har du en plan for dyrepass av hunden eller katten mens familien skal på ferie?

Her er noen viktige ting du som dyreeier bør tenke på før ferien starter. Det er noen forskjeller mellom hunder og katter.

Hund

Skal hunden på kennel må du som eier bestille plass i god tid. Det er også viktig at kennelen er godkjent av Mattilsynet. Spør oss om råd dersom hunden din skal på kennel.

Skal hunden bli passet av familiemedlemmer eller lignende? For hunder som blir lett stresset kan det være en belastning å være på kennel. For disse kan det være bra om de får være hjemme i vante omgivelser. Kanskje har man noen som kan bo i huset med hunden mens dere er borte? Det er ikke tilstrekkelig at passer av hunden drar innom huset 1-2 ganger om dagen bare for å lufte og mate hunden.

Katt

Dersom dyreholder skal reise fra katten, skal ansvaret overlates til en annen kompetent person. For mange katter er det kanskje den beste løsningen å være hjemme i vante omgivelser. Katter trenger tilsyn og stell i ferien, men for kortere perioder (inntil 2 uker) informerer Mattilsynet at katten kan få noe mindre sosialisering og oppfølging enn vanlig. Det er viktig å understreke at katten skal ha mates og ha tilsyn hver dag samt ha menneskelig kontakt.

Du som katteier vurderer hvor mye din katt trenger av tilsyn. Har du en veldig kjælen, folkekjær katt kan det bli lange dager dersom dyrepasser bare er innom 1-2 ganger om dagen.

Er katten vant til å være mye inne eller er en ren innkatt må den få anledning til dette også når eier er på ferie. Innekatter trenger mer oppfølging enn katter som også oppholder seg ute. For katter som bare oppholder seg innendørs kan kennel være et godt alternativ.

Vi ønsker alle en trygg og god ferie!

Vanligste indikasjon for en utvidet hjerteundersøkelse er funn av bilyd ved en vanlig klinisk undersøkelse. Andre årsaker er vedvarende hoste, og bortfallsymptomer, det vil si hunder og katter som faller om og blir «borte» i noen sekunder opp til ½ minutt. Redusert utholdenhet er og en indikasjon.

Ved en utvidet hjerteundersøkelse er det flere hjelpemidler som er aktuelle å ta i bruk. Det enkleste og første vi gjør er å ta et vanlig EKG. Det viser hjertets rytme for øyeblikket. Dette kan gi oss en del informasjon, måling med EKG går gjerne over 2-3 minutter.

En annen type EKG undersøkelse er det som kalles 24 timers holter. Hunden går da med en vest på seg i 24 timer. Inni denne vesten ligger en apparat som er på størrelse med 3 fyrstikkesker. Til dette apparatet er 4 kabler festet som igjen er limt fast på hundens bryst under denne vesten, se bilde under. Hunden går med denne på seg i 24 timer og en måler hvert eneste hjerteslag.  Vi tar ut et kort som står i apparatet for avlesning og får en god oversikt over hjertets rytme i disse 24 timer. På Dobermann er dette en svært aktuell undersøkelse da det er viktig å avdekke så tidlig som mulig om de har en okkult form for dilatert kardiomyopati.

smadyrsklinikken_002_web

Neste steg er eventuelt en ultralydundersøkelse  med det som kalles doppler prober. Ved hjelp av disse kan man måle hjertekamrenes størrelser, veggenes tykkelser og blodets fart inn og ut av hjertet.  Dette gir mye informasjon.

Røntgen av brystet vil kunne gi ytterligere  informasjon i form av om det er væskeansamling i lungevevet.

Ta kontakt med klinikken dersom du har spørsmål omkring hjerteundersøkelser.

Under løpetiden forbereder livmoren seg til å ta imot befruktede egg. Slimhinnen og hormonbalansen i livmoren forandres. På grunn av dette og en delvis åpen livmorhals bidrar til at bakterier har lettere tilgang til livmoren. Bakteriene formerer seg og kan skape en alvorlig infeksjon i livmoren.

Symptomer på sykdom opptrer vanligvis 6-8 uker etter løpetid, men kan forekomme fra 1 til 12 uker etter løpetid. Middelaldrende tisper rammes oftest.

Symptomer du som eier skal være obs på:

  • forøket drikkelyst og urinering
  • forandring i allmenntilstanden, tispa kan bli nedstemt og slapp
  • dårlig appetitt
  • ofte oppdager eier at dyret slikker seg mye bak, og tispa kan ha blodig utflod fra vulva

Hunden kan ha åpen eller lukket pyometra. Ved åpen pyometra er livmorhalsen åpen, og tispa vil ha pusstilblandet utflod.  Ved lukket pyometra er livmorhalsen lukket og pusset akkumuleres inne i livmoren, tispa blir da ofte akutt dårlig. Etter hvert blir tispa kraftig allment påkjent, og det oppstår en systemisk forgiftningstilstand i kroppen. Sykdommen kan være livstruende, og i noen tilfeller kan livmoren sprekke.

Ved mistanke om pyometra bør man kontakte veterinær. Veterinæren vil da gjøre en grundig klinisk undersøkelse.  Ultralyd eller røntgen tas ofte for å stille diagnosen. Dersom tispa har pyometra er kirurgisk behandling i de fleste tilfeller nødvendig. Før operasjon bør man ta en blodprøve for å kartlegge hvor dårlig hunden er, i tillegg startes intravenøs væskebehandling for å stabilisere hunden slik at hun tåler anestesien bedre.  Å fjerne livmor og eggstokker er i utgangspunktet en enkel prosedyre med lav risiko, men tisper med pyometra er allment påkjent, og dermed er risikoen ved kirurgi og anestesi større. Jo tidligere en får stilt diagnosen og satt i gang behandling, desto bedre er prognosen. Etter en pyometraoperasjon er det viktig å følge med på hunden. Her på klinikken blir tispa observert til hun er helt våken og allmenntilstanden er stabil.

Medikamentell behandling med antibiotika er sjelden vellykket over tid. Man kan stoppe utviklingen dersom livmorhalsen er åpen. Hos avlstisper kan man prøve å kombinere hormonmedikamenter og antibiotika, som sammen kan bidra til å tømme livmoren for puss. Det er da anbefalt å pare tispa på neste løpetid, fordi faren for tilbakefall er stor.

Det finnes faktorer som er med på å øke risikoen for pyometra. Hormoninjeksjoner som brukes i forbindelse med utsettelse av løpetid er en disponerende faktor. Dette er fordi hormonene påvirker tispas normale syklus. Drektige tisper hvor valpene dør i fosterlivet, har også en noe større risiko for utvikling av sykdommen.

På et tidlig stadium er prognosen god. Ta gjerne kontakt med klinikken dersom du har spørsmål om pyometra.

Hunder som spiser rått kjøtt kan få bendelorm også og bør få ormebehandling i form av et middel som også tar dette. Hunder som kommer fra utlandet skal innen 7 dager etter innreise ha behandling mot en bendelorm som heter Echinococcus. Denne behandlingen må gis hos veterinær som så attesterer dette i hundepasset.

Behandlinger

  • Valper (og tispa) behandles ved 2, 4,6 og 8 ukers alder
  • Valper skal også ha ormekur ved 3 og 6 mnd alder
  • Drektige tisper bør også få ormekur
  • Voksne, friske hunder trenger normalt ikke ormekur

Dette medfører at hunder som er under medisinering eller annen behandling i hovedregelen ikke har lov til å starte i konkurranser eller på utstillinger. For en rekke legemidler er det etablert karenstider.

Karenstidene avgjør hvor lang tid det minst må gå før hunden kan starte etter en aktuell behandling. Det er viktig å merke seg at karenstidene er minimumstiden som må ha gått fra behandlingsslutt til en eventuell start på konkurranse eller utstilling. Det er mange forhold som virker inn på hvor raskt legemidler brytes ned og elimineres fra kroppen. Det vil derfor i noen tilfeller være anbefalt med et lengre opphold fra konkurranser enn den angitt karenstiden dersom man skal være sikker på at hunden ikke avlegger positiv dopingprøve. Dette er en vurdering som må gjøres i samråd med veterinær.

I tillegg til de legemidlene det finnes karenstider for, er det noen legemidler som ikke skal brukes til hunder som skal konkurrere i det hele tatt. Dette gjelder bla. anabole midler og noen opioider. Generelt skal hunder som starter i konkurranser være friske og medisineringsfrie. For hunder som er under langtidsmedisinering, er det mulig å søke om dispensasjon for å starte. Dette gjelder for eksempel for allergiske hunder og hunder med diabetes (sukkersyke) som er friske og velfungerende når de går på behandling.

Det er verdt å merke seg at Norsk Kennelklubbs antidopingreglement også gjelder for ulike fysikalske behandlinger som akupunktur og kiropraktikk. Generelt er karenstiden for slike behandlinger 4 døgn.

Eksempler på karenstider for vanlig brukte legemidler til hund:

  • Nsaids som Rimadyl og onsior tabletter: 14 døgn.
  • Glukokortikoider uten depoteffekt som Prednisolon tabletter: 14 døgn.
  • Antibiotika uten depoteffekt som synulox tabletter: 4 døgn.
  • Suprelorin implantat (kjemisk kastrering): 6 og 12 måneder for hhv. 4,7 og 9,4 mg implantat.

Karenstiden for vaksiner er 0 døgn. Det anbefales imidlertid at det vaksineres i godt tid før stevner og utstillinger. Dette er for at vaksinene skal få tid til å virke så hunden er beskyttet ved smitteeksponering, og med hensyn til at hunden ikke skal utsettes for unødig belastning i perioden rett etter vaksinering.

Lister over karenstider og fullstendig informasjon om antidopingregelverket finnes på nettsidene til Norsk Kennelklubb.

Eiere som har hunder de stiller ut eller bruker i konkurranser/prøver, oppfordres til å informere veterinæren om dette ved behov for behandling.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål.

Mange dyreeiere bekymrer seg for hva man skal gjøre dersom hunden eller katten blir bitt av hoggorm. Generelt sett er hunder mer utsatt for å bli bitt enn katter, men det kan forekomme hos begge arter.

Vi hører ofte fra hundeeiere at de har gått tur i skog og mark, deretter sett hoggormen bite hunden eller hørt at hunden plutselig har hylt til.

Hoggormen kan bite dersom man kommer svært nær eller tråkker på den, men det er viktig å huske på at ca 30 % av alle hoggormbitt er ufarlige. Disse er såkalte tørrbitt hvor det ikke sprøytes inn gift. Bittet sees som to små prikker med 3 til 9 millimeters avstand. Dersom det er gift i bittet vil symptomer vises etter ca 1-2 timer. Hoggormgiften er en kompleks blanding av ulike stoffer som virker på kroppen på forskjellige måter.

Hunder blir som regel bitt i frambein og/eller hode og snuteparti. Eiere observerer at hunden virker smertefull, hovner opp i området for bittet og virker utilpass. Giften kan gi alt fra lette symptomer som lett hevelse på bittstedet til alvorlig forgiftning med fare for sjokk og død. Giften kan også gi hjerte- og karsymptomer som lavt blodtrykk, anemi (blodfattighet) og økt risiko for blødninger. Nyreverdier er også viktig å følge med på i tiden etter hoggormbitt da giften kan gi senskader på nyrene.

Dersom du som hundeeier opplever at hunden din blir bitt på tur er det viktig at hunden får veterinærhjelp så snart som mulig. Ring gjerne klinikken og gi beskjed at du er på vei. Nye retningslinjer vedrørende behandling ved huggormbitt har gått bort fra «huggormtabletten». Nye undersøkelser har vist at «huggormtabletten» har liten til ingen effekt ved huggormbitt.

Det er svært viktig å holde hunden så rolig som mulig etter den har blitt bitt. Bær hunden til bilen, eller gå langsomt. La bittstedet være i fred (ikke klem, skjær eller sug i bittet).

Når hunden ankommer klinikken blir den umiddelbart lagt på intravenøs væske samt at hjerte og respirasjon overvåkes nøye. I enkelte alvorlige tilfeller gir vi i tillegg antiserum. Hunden står oppstalles hos oss i alt fra noen timer eller over natten, avhengig av hundens helsetilstand og effekt på behandlingen. Vi opplever heldigvis at de aller fleste hunder klarer seg fint uten varige skader dersom de får rett behandling. Så når dere tar turen ut i skog og mark husk på følgende ting;

  • Ta kontakt med veterinær dersom hunden blir bitt og dra til veterinær så snart som mulig
  • Hold hunden mest mulig i ro fram til den får veterinærhjelp

Hilsen alle oss på Smådyrklinikken

Her er en liten oversikt over hva en bør ta hensyn til for å holde våre firbeinte venner friske og glade igjennom den mørke årstiden:

Husk refleks

Dagene er kortere nå i vinterhalvåret, og ettermiddagsturene blir ofte lagt til asfaltveier. Glem ikke reflekser på både deg og hunden! Selv om det finnes gatelys er dere ikke godt synlige i mørket. Vi har et godt utvalg av reflekser her på klinikken, kom gjerne innom for å se vårt utvalg.

Fuktig vær

Regn og fuktig vær kan lage trøbbel for en del hunder. Pelsen hos langhårede raser kan bli flokete av leire og sand som setter seg fast, og den lange pelsen tørker sakte når hunden er våt. Et tips er å ta på hunden en regnoverall for å beskytte pelsen. Det er viktig å gjøre hunden ren og tørr etter lufteturene. Dersom hunden er våt over lengre tid, kan fuktigheten gi irritasjoner i huden. Det er like viktig å tørke en korthåret hund etter tur som en langhåret hund. Hos alle hunderaser og pelstyper er det viktig å tørke mellom tær og poter for å unngå fukteksem. Husk også å skylle av potene etter tur hvis veiene er saltet. Saltet kan tørke ut potene og gi små sår og sprekker i poten som igjen kan føre til halthet.

Fjellet

Skal du på skitur med hunden i vinter, er det en del ting en bør passe på. Hunden bør være ferdig utvokst dersom den skal gå lange turer i fjellet. Tenk på fòring. Hunden skal ikke ha store måltid de siste timene før eller rett etter tur. Er det en krevende tur og hunden skal prestere over lengre tid, er det viktig å passe på at hunden ikke går tom. Hunden kan med fordel få små mengder høy-kalori fòr i løpet av turen, f.eks en spiseskje med Hills a/d.

Før en legger ut på lang skitur anbefales det å varme opp hundens muskulatur. Ti minutter rolig gange før og etter en lang skitur kan minske muligheten for belastningsskader. Dersom man planlegger rastepause på turen, kan hunden fort bli kald. Dette gjelder spesielt korthårede raser. Da kan det være lurt å ha med et dekken. Tenk også på hvilke ski du har. Ski med stålkant kan gi stygge kuttsår i poten. Ved dype kutt bør en avbryte turen, prøve å bandasjere poten for å stoppe blødningen og få lagt på en potesokk. En veterinær bør alltid se på dype potekutt. Det kan være lurt å smøre potene med potesalve før tur og ha alltid med potesokker i sekken dersom uhellet er ute.

Potesokker kan med fordel brukes på langhårede hunder som får mye snøballer under potene, og anbefales alltid på skareføre for å unngå såre poter. Det kan også være en fordel å stusse litt av pelsen på og under potene til raser med mye pels. Pass bare på å ikke klippe for mye rett før hunden skal ut i snøen.

God tur!

Vi på klinikken ser flått noen ganger så tidlig som februar og sesongen er gjerne ikke helt over før oktober eller november.

Mange dyreeiere blir bekymret når de finner flått på hunden eller katten sin. Vi får ofte spørsmål om det er fare for at dyret kan være smittet av borreliose som følge av flåttbitt. Man kan noen ganger se at hunden eller katten får en liten hevelse der flåtten har festet seg. Dette kan skyldes at man ikke klarer å fjerne hodet på flåtten når man fjerner den eller at det blir en liten vevsreaksjon/infeksjon. Dette trenger ikke å bety at hunden eller katten har fått en borreliainfeksjon, men bare en liten reaksjon på selve bittet.

I andre tilfeller får man en mer alvorlig infeksjon som heter borreliose. Borreliose er en flåttbåren, bakteriell infeksjonssykdom hos dyr og mennesker som er forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Bakterien overføres med skogflåtten (Ixodes ricinus). Flåtten fester seg eksempelvis til smågnagere, fugl og hjortedyr hvor de suger blod. Når flåtten igjen fester seg til mennesker eller husdyr overføres bakterien. Undersøkelser viser at omtrent 1/3 av flåtten er bærere av bakterien.

Borreliose kan gi en rekke symptomer som halthet, feber, nedsatt matlyst, sløvhet, forstørrede lymfeknuter med eller uten hovne, smertefulle ledd er bare noen. Man kan også i enkelte tilfeller se skader på nyrer, hjerte og nervesystemet hos smittede pasienter. Borreliose diagnostiseres oftest hos hund, men det kan også forekomme hos katt.

Ved mistanke om borreliose på hund har vi på klinikken mulighet til å kjøre en såkalt Snap-test. Vi tar først en blodprøve av hunden som vi deretter kjører i en snap-test. Denne får vi svar på i løpet av få minutter om hunden er positiv eller negativ for borreliose. Ved mistanke hos katt må vi sende inn blodprøve til et eksternt laboratorium.

Skulle det vise seg at hunden eller katten er smittet av borreliabakterien igangsettes behandling med antibiotika i en periode. Det anbefales alltid å komme inn på etterkontroll mot slutten av behandlingsperioden. På disse kontrollene foretas en helseundersøkelse samt at man tar en blodprøve som viser om hunden/katten er helt frisk og fri fra borreliabakterien.

Husk flåttmiddel, og start tidlig i sesongen for å minimere smitterisikoen. Man kan bruke både dråper og halsbånd. Det finnes nå et halsbånd både til hund og katt som gir god beskyttelse mot flåttbitt, lus og lopper i 7-8 mnd. Husk også beskyttelse mot flått ved utenlandsreise.

Da hører vi med deg som eier av hunden om dette er første gang hunden har hud eller øreproblemer, om du har byttet fôr i det siste eller om det har vært andre endringer i hundens miljø.

Som et ledd i en hudutredning tas det blodprøver, hårprøver, hudskrap og eventuelt biopsier av huden. Dette gjøres for å avklare om parasitter, bakterier, sopp eller hormonelle forstyrrelser er en underliggende faktor for hudproblemene.  Viser det seg at disse faktorene ikke er underliggende faktorer anbefaler vi at det utredes videre for en mulig allergi som årsak til symptomene. Dette gjøres ved at vi tar en blodprøve. Blodprøven sendes til Dr.Baddaky som er ledende i Norge på allergi og hudlidelser hos hund og katt.

Hunder kan på lik linje med mennesker reagere mot allergener (partikler) i omgivelsene sine. På den første innledende blodprøven foretar vi en screening. Her får vi informasjon om hunden reagerer på noen av hovedgruppene (husstøvmidd, lagermidd, tre og gresspollen) av allergener. I motsetning til hunder som ikke har allergi, reagerer immunforsvaret hos disse hundene med en overreaksjon mot vanlige allergener som finnes i omgivelsene. Hos hunder arter symptomene seg noe annerledes enn hos mennesker. Erfaringsmessig ser vi generell kløe, tilbakevendende ørebetennelser eller overdreven slikking mellom tærne hos disse hundene.

Studier har vist at så mange som 5- 10 % av alle hunder rammes av allergi, de fleste innen de har fylt 3 år. Allergi hos hund er en medfødt, genetisk lidelse og det anbefales derfor å ikke bruke disse hundene i avl.

Viser det seg at hunden får positivt utslag på blodprøven legger veterinæren opp en individuell behandlingsplan for hver enkelt hund avhengig av hvor hardt rammet hunden er. Denne omfatter generelt;

  • Vi anbefaler hos hunder som reagerer på husstøvmidd holdes unna steder i huset hvor det typisk er høyere forekomster av allergener. Derfor bør ikke hunden oppholde seg i rom med vegg til vegg teppe, i sofaer eller i senger. Soveplassen til hunden bør kunne vaskes hyppig. Godt egnet er Bia-bed som er laget av et materiale som lett kan rengjøres.
  • Sjamponering av hunden 1-2 ganger i uken. Vi anbefaler bruk av medisinsk sjampo som selges av veterinær. Disse sjampoene fjerner støv som legger seg i pelsen samt at de bygger opp huden og lindrer kløe.
  • Vi anbefaler i en periode på 8 uker at hunden går på en spesialdiett. Dette fordi enkelte hunder med allergi kan i tillegg reagere mot proteiner i fôret de får (fôrallergi/fôrintoleranse). Det finnes en rekke fôr på markedet som er spesiallaget for dette.  For eksempel Hill`s z/d eller Royal Canin Hypoallergenic.
  • Enkelte hunder blir også satt på antibiotikabehandling, kløestillende medisiner eller andre medikamenter der dette er nødvendig. Veterinæren gjør en vurdering om dette er nødvendig for din hund. Som en generell regel forsøker vi å holde bruk av antibiotika på et minimum. Dette gjelder særlig hos hunder med hudproblemer siden det ved hyppig bruk av antibiotika kan utvikle seg antibiotikaresistens. Vi vet erfaringsmessig at det i mange tilfeller ikke er behov for antibiotika dersom eier er flink til å følge med på utbrudd i huden og kommer før det utvikler seg infeksjon.

En tid etter innledende behandling settes hunden opp på kontroll. Her hører vi med deg som eier hvordan hunden har det, om kløen av avtatt eller om du som eier har andre spørsmål omkring hundens tilstand. Mange hunder responderer godt på den innledende behandlingen, men hos enkelte er det behov for ytterligere behandling i form av tabletter eller andre tiltak.

Allergi hos hund er dessverre en livslang lidelse som ikke kan kureres. Men ved god dialog og samarbeid mellom hundeeier og veterinær kan man i de fleste tilfeller holde lidelsen i sjakk og godt kontrollert. På den måten kan hunden fortsatt ha et langt liv med god livskvalitet.

Chipmerkes (mikrochip)

Fra 3. juli 2011 er det påbudt med elektronisk identifikasjon (mikrochip) når hunden skal på utenlandsreise.
Mikrochipen settes inn av veterinær, hunden registreres deretter i et register som gjør det mulig å finne fram til eierens navn og adresse.

Pass

Dette er et dokument som gjør det mulig å identifisere dyret. Passet skal innholde informasjon om rabiesvaksinering,og årlige vaksiner samt echinococcosebehandling.

Rabiesvaksinering

Første vaksine kan tidligst gis fra 3 måneders alder. Minimumskravet er 1 vaksine minst 21 dager før reisen foretas.

Behandling mot echinococcose

Hunder som reiser inn til Norge skal i løpet av 1-5 dager (24-120 timer) før innreise ha blitt behandlet mot echinococcose (E.multilocularis) og dette må attesteres i hundens pass av veterinær. Behandling må utføres i landet dyret kommer reisende fra. Det aller beste er at behandlingen skjer 24 timer før innførsel. Hvis hunden er behandlet mer enn 24 timer før innførsel og hunden etter det har oppholdt seg i skog og mark, der smittefaren er størst, anbefaler Mattilsynet at hunden får en ekstra behandling etter at den er tilbake i Norge.

Hunder som innføres direkte til Norge fra Finland, UK, Irland og Malta, er unntatt fra kravet om bendelormbehandling.Katt er også unntatt fra kravet om bendelormbehandling ved innførsel til Norge. 

Katter kan også smittes av bendelormen og overføre smitten videre til mennesker. Vi anbefaler derfor at katter som er utendørs og/eller i kontakt med andre dyr i land hvor bendelormen forekommer blir behandlet ved hjemreise til Norge.

Behandling mot parasitter (endo- og ektoparasitter)

Det stilles ingen krav i regelverket som krever at dyreeier behandler mot parasitter når de er på utenlandsreise, men det anbefales at du som dyreeier gir hunden behandling likevel. Dette på grunn av enkelte parasitter i utlandet kan gi alvorlig sykdom og i verste fall død hos hunden (Leishmanios, Hjerteorm, Babesiose m.m). En del av disse sykdommene gir ikke symptomer før lenge etter at hunden er blitt smittet, det er videre dyreeierens ansvar å forebygge at hunden får alvorlige sykdommer.

På utenlandsreise med hund bør hunden beskyttes mot myggangrep og holdes innendørs ved skumring og natt, bruk myggnett om nødvendig.
En måte å forebygge disse sykdommene er gjennom behandling med Advocate og Bayvantic. Start behandlingen med Advocate en måned før avreise, gi deretter en behandling i måneden så lenge utenlandsoppholdet varer. Avslutt ikke behandlingen før en måned etter tilbakekomst. Bayvantic gis annenhver uke så lenge utenlandsoppholdet varer. Spør veterinæren din om resept for Advocate og Bayvantic før du drar på reise.

Det er viktig å merke seg at reglene varierer noe fra land til land (dette gjelder særlig land som ikke er med i EØS). Ved utreise fra enkelte land kreves det i tillegg karantene ved innreise til Norge igjen, for nærmere informasjon om dette se linker nedenfor.

Kilde: Mattilsynet

Pasienten får beroligende etter en helseundersøkelse foretatt av veterinær. De fleste sovner etter bare noen få minutter. Hos enkelte dyr, er det behov for å gi en lett narkose. Selve prosedyren vi utfører her i dag er ikke smertefull, men vi er avhengige av at dyret sover godt slik at vi kan foreta en grundig og sikker undersøkelse av ditt dyr.

Ved fjerning av tannstein skjer følgende: Dyret sovner, vi legger inn venekateter hos de pasientene som har behov for dette. Vi går over hver enkelt tann, fjerner tannstein på utsiden, innsiden  og under tannkjøttet. Deretter polerer vi tennene for å fjerne alle rester av plakk.

Til slutt går vi over hver enkelt tann på alle fire sider. Da bruker vi en probe som måler dybden på eventuelle lommedannelser hvor det potensielt kan legge seg plakk, matrester og hår.

Hos enkelte pasienter er det tenner som ser dårlige ut eller har andre synlige skader. Da anbefaler vi at det tas et røntgenbilde av disse mens hunden/katten ligger i narkose.

Skulle det vise seg at det er behov for trekking av tenner setter vi alltid dette opp en annen dag. Årsaken til dette er å redusere tiden hunden/katten ligger i narkose. Skulle din hund/katt ha behov for trekk av tenner informerer vi deg ved henting.

Etter tannsteinfjerning anbefaler vi at man forsøker å få til en daglig rutine med tannpuss av tennene. Dette er det eneste som har dokumentert effekt mot plakk og tannstein. Vi har alt du trenger til tannhygienen til din hund eller katt her på Smådyrklinikken i Haugesund.

Fordelene med blodprøve før narkose er:

  • Vi får vite om mulige forandringer som ikke er synlig ved vanlig klinisk undersøkelse
  • Vi kan dermed tilpasse narkosen bedre til ditt dyr
  • Vi kan innlede terapi ved unormale funn sånn at dyret ditt blir raskere frisk igjen etter inngrepet
  • Om nødvendig kan vi utsette operasjonen til dyret er helt frisk og sjansen for komplikasjoner er mindre
  • Prøvesvarene kan også bli nyttige i fremtiden. Hvis vi blir nødt å ta prøver senere en gang, så har vi allerede et godt grunnlag som kan sammenlignes med de nye resultatene
  • Du kan få kopi av resultatene og har dermed oversikt over utførte laboratorieundersøkelser og helsetilstanden av din firbente venn

Ved diaré hos hund anbefaler vi at du bytter til et egnet mage-tarmfôr. Eukanuba intestinal er et slikt fôr som kan benyttes. Overgangen fra tidligere fôr til Eukanuba intestinal kan skje umiddelbart. Man bør gi små og hyppige måltider fordi det er mer skånsomt for mage- tarmsystemet. Det bør ikke gis annen mat enn Eukanuba intestinal på grunn av at dette kan forverre diaréen.

Det anbefales å bruke Eukanuba Intestinal til symptomfrihet. Økning i mengde og skifte til normalfôr skal skje gradvis, helst over en uke.

Det anbefales å bruke probiotika i tillegg til dietten. Probiotikaen hjelper tarmens «snille» baktierier  til å opprettholde normal funksjon. Probiotika det anbefales å bruke er Zoolac (pasta) eller Canikur (tabletter), følg vedlagte bruksanvisning.

Dersom hunden ikke viser bedring i løpet av de 3 første dagene etter at diaréen oppstod, og diettfôr er prøvd, ta kontakt med veterinær. Ved samtidig oppkast og diaré eller blodig diaré, anbefales det generelt at veterinær kontaktes omgående. I noen tilfeller trenger hunden væskebehandling, dette gjelder særlig små raser, valper og eldre hunder. Dersom hunden blir påfallende slapp i løpet av de første 1-3 dagene etter at diaréen oppstod, ta kontakt med veterinær snarest.

Det er ikke vanlig å få jursvulster før 2 års alderen. Risikoen for jursvulster øker gradvis fram til 4 års alder, etter dette øker risikoen mye mellom 6-10 år, for så å avta noe igjen.

Svulstene i juret hos hunden kan være en enkelt kul, eller mer vanlig flere kuler på ett eller flere steder i jurområdet hos hunden. De bakerste jurkjertlene blir oftest affisert.

Tegn som kan tyde på at svulstene er ondartet:

  • Rask vekst
  • Ikke klare grenser mellom kul og friskt jurvev
  • Kulen ligger festet til underliggende vev
  • Kulen sprekker opp og begynner å væske

Det er ikke mulig å skille en godartet fra ondartet svulst bare ved å se på den, det er mulig å ta en tynn nål og ta ut en liten celleprøve, men denne testen gir dessverre ikke alltid korrekt diagnose.

Velger man å operere hunden gjøres dette enten ved nodulektomi (i de tilfellene hvor det bare er en kul) eller mastektomi (i tilfellene hvor det er flere kuler). Ved disse prosedyrene fjerner man svulstene samt et område rundt for å være sikker på at alle svulstcellene er fjernet. Man kan aldri være helt sikker på at man får med seg alle cellene og det vil alltid være en viss sjanse for at hunden kan få jursvulster igjen.

Generelt har svulster under 2 cm i diameter en god prognose. Som en grov inndeling kan man si at prognosen (tiden dyrene lever etter operasjonen) er; svulster i str:

  • Over 3 cm i diameter; 4-6 måneder
  • 2-3 cm i diameter; 2 år
  • Under 2 cm; mer enn 3 år

Det er videre viktig at man ikke venter for lenge med å operere hunden. Venter man for lenge etter dyret har fått påvist jursvulster er det større fare for spredning til andre organer og i verste fall kan svulstene ha gått så langt at de ikke lar seg operere lengre (har blitt inoperable).

Lavt stoffskifte oppstår som oftest som følge av ødeleggelse eller nedsatt produksjon av thyroxin i skjoldbruskkjertelen.

Symptomer på hypothyreose:

  •  Disse har sammenheng med det lave stoffskiftet
  • Slapphet, sover mye, vil ikke gå på tur
  • Varmesøkende
  • Økt vekt
  • Tap av pels (alopeci)
  • Bakterielle infeksjon i huden (pyodermi)
  • Flass med eller uten økt talgproduksjon (seborrhoea)

Diagnose stilles på grunnlag av:

  • Kliniske symptomer
  • Sykehistorie
  • Blodprøver: hematologi, biokjemi, thyroxinmålinger

Behandling

Når diagnosen lavt stoffskifte blir stilt behandler man hunden med tabletter resten av livet. Disse må gis 1-2 ganger om dagen. Det er viktig at du som dyreeier kommer inn til kontroll 2-4 uker etter hunden har startet med medisiner for å måle om dosen hunden din går på er riktig.

Hunden skal komme inn om morgenen før du har gitt morgentabletten. Det er viktig at hunden ikke har fått noe mat denne morgenen før den kommer til klinikken. Det blir tatt to blodprøver med 6-8 timer for å bestemme om dosen er riktig. Etterhvert når man kommer fram til riktig dose bør du som dyreeier komme inn 1-2 ganger hvert år for å kontrollere om dosen er riktig eller må endres.

Får hunden i seg for mange tabletter ved et uhell kan dette vise seg ved at hunden peser, er rastløs drikker og tisser mye. Da må den komme inn til klinikken for å måle nivået av thyroxin i blodet.

Prognose

Hunden forventes å bli piggere og mer aktiv innen 10 dager. Eventuelle hudproblemene forventes å bli bedre innen 4-6 uker. Får hunden rett medisinering og oppfølging vil den kunne leve et godt langt liv på lik linje med sine friske artsfrender.

Kastrering av hund kan skje ved hjelp av medikamenter eller i form av et operativt inngrep hvor testikler fjernes. Dersom man er i tvil om det er riktig å kastrere hunden, kan man forsøke medikamentell kastrering i en periode før kirurgisk kastrering utføres.

I Dyrevelferdsloven av 2010 § 9 gis det et generelt forbud mot å fjerne kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Likevel er det tillatt å kastrere når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller andre særlige grunner.
Kastrering er et operativt inngrep som fjerner reproduksjonsevnen hos hann- eller hunndyr. (Kastrasjon av hunndyr omtales ofte som sterilisering).

Eksempler på kastrering som følge av hensyn til dyrets helse:

  • Fjerning av livmor og eggstokker på en tispe med livmorbetennelse (pyometra).
  • Fjerning av livmor og eggstokker i forbindelse med operasjon av jursvulster.
  • Kastrasjon av hannhund som har prostataproblemer.

Kastrasjon av hensyn til dyrevelferd

Kastrasjon kan anbefales av hensyn til dyrevelferd hos enkeltindividet eller på populasjonsnivå.
Eksempler på individbasis:

  • Sterilisering av tisper som gjentatte ganger får uttalte former for innbilt svangerskap etter løpetid.
  • Kastrasjon av hannhunder som er veldig stresset pga forhold som kan relateres til reproduksjonsdrifter og hannlige kjønnshormoner.

Eksempler på populasjonsnivå:

Sterilisering og kastrasjon av katt anbefales generelt fordi det er et problem at kattebestanden er for stor. I områder hvor tettheten av katter blir for høy, er det økt risiko for utbrudd av smittsomme sykdommer og slagsmål mellom kattene. Rutinemessig sterilisering/ kastrering av katter vil altså gagne dyrevelferden for arten

Kastrasjon kan foretas som følge av andre særlige grunner:

Eier og veterinær kan komme til enighet om at kastrasjon er det beste alternativet for hunden. Her kan det bl.a. tas hensyn til bruksmessige forhold, menneskers behov og bedret livskvalitet for hunden i hverdagen. Kastrasjon av førerhunder for at de skal kunne lede blinde er et eksempel hvor kastrasjon aksepteres av hensyn til bruksverdien hundene har og menneskers behov. Det kan også være aktuelt å kastrere en dominant hannhund som hele tiden forsøker å klatre på rangstigen i familien for å bedre familiesituasjonen og livskvaliteten til hunden. Kastrasjon for at hannhunder og tisper skal fungere uforstyrret i samme husholdning er et annet aktuelt eksempel.

Det vanligste symptomet er langvarig tørrhoste, men som regel uten feber. Hunden kan hoste så mye at den brekker seg. I sjeldne tilfeller kan hosten utvikle seg til bronkitt eller lungebetennelse. Almenntilstanden er sjelden nedsatt, men hunden bør holdes i ro til hosten har avtatt (dette kan ta 2-3 uker). Hold hunden unna andre hunder mens den hoster for å unngå at den smitter andre. Hoster hunden svært mye eller den blir slapp, bør den tas med til veterinær for behandling.

Om hunden kun hoster, er det ofte tilstrekkelig å holde den i ro til hosten går over. Det kan være lurt å bruke sele i stedet for halsbånd når hunden luftes for å unngå å irritere luftveiene.

Det vaksineres årlig mot kennelhoste. Det er da parainfluensaviruset det blir vaksinert mot. Vaksinen gir ikke full beskyttelse, men mildner symptomene en del. Den beskytter ikke mot kennelhoste forårsaket av andre bakterier eller virus. Bordetella bronchioseptica er og et agens som kan gi såkalt kennelhoste. Det går også an å vaksinere mot denne. Denne vaksinene gir som dråper i nesen med samme intervall som den øvrige kennelhostevaksinen. Noen hunder kan etter denne vaksinen få nysing og symptomer fra øvre luftveier i form av hoste og feber.