Katt
Klinikken er STENGT:
Veterinærvakt: 820 90 020
Om du trenger akutt hjelp kontakt eksternt vaktnummer over.
En katt som er mye utendørs og/eller som fanger mye mus og fugl bør ha ormebehandling opptil 3-4 ganger i året. Her er det viktig med en type ormekur som tar bendelorm.(Profender, Drontal, Panacur etc). Midler mot innvollsorm er reseptpliktige.
Kattunger og valper: 2, 4, 6 og 8 uker, samt 3 og 6 mnd
Det kan være flere fordeler med å kastere hannkatter. De fleste vil bli mer hjemmekjære og innskrenke territoriet sitt. Som oftest havner de mye sjeldnere i slåsskamp, men de fortsetter gjerne å forsvare det de oppfatter som sitt område. Kastrasjon av hannkatt vil i de fleste tilfeller hjelpe på eventuelle markeringsproblemer. Ved å kastrere hannkatten sin kan man også hjelpe til med å redusere antallet hjemløse katter. De fleste hannkatter vil bli mer kjælne etter kastrasjon, men dette kan variere litt fra katt til katt. En del katter legger på seg som følge av at de tar livet mer med ro.
Det er ingen sting som skal fjernes etter et slikt inngrep, men vi anbefaler likevel å holde katten inne 1-2 dager etterpå. Det er også viktig å følge med såret den første tiden for tidlig å oppdage en evt betennelse. Imidlertid er det svært sjelden det oppstår betennelse etter en kastrasjon.
Etter en kastrasjon vil hannkatten ha en litt høyere risiko for å få urinstein. Dette er mineraler som krystalliserer seg i urinblæren. Disse kan enten tette igjen urinrøret slik at katten ikke får tisse eller skrape opp innsiden av urinrøret. En vil da se blod i urinen. Får ikke katten tisse er dette svært alvorlig og krever øyeblikkelig hjelp.
Dette problemet kan enkelt forebygges ved å gi katten et fôr som er beregnet for kastrerte katter.
Svulstene i juret hos katten kan være en enkelt kul, eller mer vanlig flere kuler på ett eller flere steder i jurområdet hos katten. De bakerste jurkjertlene blir oftest affisert.
Det er ikke mulig å skille godartede fra ondartede jursvulster hos katt bare ved å se på den, det er mulig å ta en tynn nål og ta ut en liten celleprøve, men denne testen gir dessverre ikke alltid korrekt diagnose. På grunnlag av stor risiko for ondartet svulst hos katter anbefaler vi alltid å operere.
Velger man å operere katten gjøres dette enten ved nodulektomi (i de tilfellene hvor det bare er en kul) eller mastektomi (i tilfellene hvor det er flere kuler). Ved disse prosedyrene fjerner man svulstene samt et område rundt for å være sikker på at alle svulstcellene er fjernet. Man kan aldri være helt sikker på at man får med seg alle cellene og det vil alltid være en viss sjanse for at katten kan få jursvulster igjen.
Generelt har svulster under 2 cm i diameter en god prognose.
Det er videre viktig at man ikke venter for lenge med å operere katten. Venter man for lenge etter dyret har fått påvist jursvulster er det større fare for spredning til andre organer og i verste fall kan svulstene ha gått så langt at de ikke lar seg operere lengre (har blitt inoperable).
Pasienten får beroligende etter en helseundersøkelse foretatt av veterinær. De fleste sovner etter bare noen få minutter. Hos enkelte dyr, er det behov for å gi en lett narkose. Selve prosedyren vi utfører her i dag er ikke smertefull, men vi er avhengige av at dyret sover godt slik at vi kan foreta en grundig og sikker undersøkelse av ditt dyr.
Ved fjerning av tannstein skjer følgende: Dyret sovner, vi legger inn venekateter hos de pasientene som har behov for dette. Vi går over hver enkelt tann, fjerner tannstein på utsiden, innsiden og under tannkjøttet. Deretter polerer vi tennene for å fjerne alle rester av plakk.
Til slutt går vi over hver enkelt tann på alle fire sider. Da bruker vi en probe som måler dybden på eventuelle lommedannelser hvor det potensielt kan legge seg plakk, matrester og hår.
Hos enkelte pasienter er det tenner som ser dårlige ut eller har andre synlige skader. Da anbefaler vi at det tas et røntgenbilde av disse mens hunden/katten ligger i narkose.
Skulle det vise seg at det er behov for trekking av tenner setter vi alltid dette opp en annen dag. Årsaken til dette er å redusere tiden hunden/katten ligger i narkose. Skulle din hund/katt ha behov for trekk av tenner informerer vi deg ved henting.
Etter tannsteinfjerning anbefaler vi at man forsøker å få til en daglig rutine med tannpuss av tennene. Dette er det eneste som har dokumentert effekt mot plakk og tannstein. Vi har alt du trenger til tannhygienen til din hund eller katt her på Smådyrklinikken i Haugesund.
Vi på klinikken ser flått noen ganger så tidlig som februar og sesongen er gjerne ikke helt over før oktober eller november.
Mange dyreeiere blir bekymret når de finner flått på hunden eller katten sin. Vi får ofte spørsmål om det er fare for at dyret kan være smittet av borreliose som følge av flåttbitt. Man kan noen ganger se at hunden eller katten får en liten hevelse der flåtten har festet seg. Dette kan skyldes at man ikke klarer å fjerne hodet på flåtten når man fjerner den eller at det blir en liten vevsreaksjon/infeksjon. Dette trenger ikke å bety at hunden eller katten har fått en borreliainfeksjon, men bare en liten reaksjon på selve bittet.
I andre tilfeller får man en mer alvorlig infeksjon som heter borreliose. Borreliose er en flåttbåren, bakteriell infeksjonssykdom hos dyr og mennesker som er forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Bakterien overføres med skogflåtten (Ixodes ricinus). Flåtten fester seg eksempelvis til smågnagere, fugl og hjortedyr hvor de suger blod. Når flåtten igjen fester seg til mennesker eller husdyr overføres bakterien. Undersøkelser viser at omtrent 1/3 av flåtten er bærere av bakterien.
Borreliose kan gi en rekke symptomer som halthet, feber, nedsatt matlyst, sløvhet, forstørrede lymfeknuter med eller uten hovne, smertefulle ledd er bare noen. Man kan også i enkelte tilfeller se skader på nyrer, hjerte og nervesystemet hos smittede pasienter. Borreliose diagnostiseres oftest hos hund, men det kan også forekomme hos katt.
Ved mistanke om borreliose på hund har vi på klinikken mulighet til å kjøre en såkalt Snap-test. Vi tar først en blodprøve av hunden som vi deretter kjører i en snap-test. Denne får vi svar på i løpet av få minutter om hunden er positiv eller negativ for borreliose. Ved mistanke hos katt må vi sende inn blodprøve til et eksternt laboratorium.
Skulle det vise seg at hunden eller katten er smittet av borreliabakterien igangsettes behandling med antibiotika i en periode. Det anbefales alltid å komme inn på etterkontroll mot slutten av behandlingsperioden. På disse kontrollene foretas en helseundersøkelse samt at man tar en blodprøve som viser om hunden/katten er helt frisk og fri fra borreliabakterien.
Husk flåttmiddel, og start tidlig i sesongen for å minimere smitterisikoen. Man kan bruke både dråper og halsbånd. Det finnes nå et halsbånd både til hund og katt som gir god beskyttelse mot flåttbitt, lus og lopper i 7-8 mnd. Husk også beskyttelse mot flått ved utenlandsreise.
Nyresykdom og videre nyresvikt er en av de vanligste lidelsene og dødsårsakene hos eldre katter. Hva bør jeg som katteeier være oppmerksom på og hva kan gjøres?
Det kan være mange årsaker til at katten utvikler nyresykdom. Infeksjoner i munnhulen eller andre steder i kroppen, hjertesykdom og høyt blodtrykk er noen eksempler på tilstander som kan fremskynde nyresvikt hos eldre katter. I tillegg er noen raser disponert. Dette gjelder bl.a. Persere og siamesere.
Nyresykdom hos eldre katter har vanligvis et snikende forløp, og det kan derfor være vanskelig å oppdage at katten er syk i den tidlige fasen av sykdomsforløpet. Symptomer du som eier bør være oppmerksom på omfatter følgende:
Diagnosen nyresvikt stilles ved hjelp av blodprøver og urinprøver som tas i forbindelse med en utvidet helsesjekk hos veterinær. Dersom nyresykdom oppdages på et tidlig tidspunkt, kan man bremse utviklingen av nyresvikt, og dermed gi katten flere år med god livskvalitet. Diettfôr med lettfordøyelige proteiner av god kvalitet og lavt innhold av bl.a. Salter og fosfor er en viktig del av behandlingen. En del katter vil også innledningsvis ha behov for oppstalling med væskebehandling og medisinering.
Middelaldrende til eldre katter er utsatt for forøket produksjon av stoffskiftehormonet tyroksin (T4) som produseres i skjoldbruskkjertelen. Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøver. Høyt stoffskifte hos katt vil føre til at katten gradvis taper vekt til tross for at den spiser godt og er aktiv. I tillegg til avmagring, gjør forhøyet stoffskifte katten utsatt for en rekke andre problemer. Forhøyet stoffskifte kan bl.a. gi diaré og oppkast, forhøyet hjertefrekvens, forstyrrelser i hjerterytmen og høyt blodtrykk.
Behandling av katter med høyt stoffskifte, innebærer at man gir medisiner som reduserer skjoldbruskjertelens hormonproduksjon. Dersom katten ikke har andre underliggende problemer, kan den fungere svært godt ved hjelp av medisinene. I tilfeller hvor dette ikke er tilstrekkelig, kan behandling med radioaktivt jod eller kirurgi være aktuelt.
Høyt blodsukker på katt (hyperglykemi) skyldes en svikt i kroppens normale opptak av og utnyttelse av glukose i maten. Resultatet er at katten vil stå med høyt sukkerinnhold i blodet, mens cellene rundt om i kroppens ulike organer ikke får den energien de trenger. Symptomer på diabetes omfatter bl.a:
Behandling av sukkersyke hos katt innebærer bruk av diettfôr som bidrar til et mer stabilt blodsukker gjennom døgnet i tillegg til daglige injeksjoner med insulin. Dersom katten er overvektig, kan den ha god effekt av skifte til diettfôr og vektnormalisering som eneste tiltak.
Svært mange middelaldrende til eldre katter har skjulte problemer med dårlig tannhelse og/ eller sykdom i munnhulen. Tannsykdom på katt er trolig underdiagnostisert da det lett kan overses ved en generell helseundersøkelse hos veterinæren. For at man skal få tilstrekkelig oversikt i kattens munn, må katten i de aller fleste tilfeller ha beroligende eller narkose. Man kan da undersøke tenner og tannkjøtt med ulike instrumenter for tannfrakturer, rotbyller og liknende. En del tannsykdom krever også røntgenbilder for påvisning. Det anbefales derfor at alle katter kommer inn til regelmessig tannsjekk i tillegg til den årlige helsesjekken som gjøres i forbindelse med vaksinering.
Symptomer ved tannproblemer hos katt omfatter bl.a. dårlig ånde og lukt fra munnen. Katten vil normalt ikke gi utrykk for smerte eller vise tegn på problemer med spising før i uttalte tilfeller. Forebygging og behandling av tannsykdom hos katt innebærer fjerning av plakk og tannstein på et tidlig tidspunkt og trekk av tenner som er smertefulle for katten.
Oppfølging av katters tannhelse er et av de viktigste tiltakene for å gi eldre katter god livskvalitet.
Fra lovens side er vi pliktige til å se dyret før vi skriver ut resepter på antibiotika, men mange blir svært irriterte og mener vi er vanskelige siden vi ikke ønsker å skrive ut antibiotika uten å ha sett dyret. For å gi en målrettet, god og effektiv behandling er det videre viktig at vi undersøker hunden/katten før vi skriver ut resepter på antibiotika eller annen medisin.
Når kroppen får en infeksjon kan dette skyldes et virus eller en bakterieinfeksjon. Som oftest er infeksjonene forårsaket av virus. Behandler man virusinfeksjoner med antibiotika her dette ingen effekt. Virusinfeksjonene må ”gå sin gang” og kroppen vil som oftest klare å bekjempe dem helt selv. Noen ganger kan bakterier sette seg ”på toppen” av virusinfiserte slimhinner og bidra til eller forverre tilstanden. Da sier man at kroppen har fått en sekundær bakterieinfeksjon. Heldigvis vil mange hunder og katter klare å kjempe ned virusinfeksjonen uten at det utvikler seg til en bakterieinfeksjon.
Antibiotika er ikke noe man bør bruke ”for sikkerhets skyld” eller noe man bør bruke for ofte eller uten god grunn. Som mange av dere har sett i media ser man en økning av antibiotikaresistente bakterier hos både mennesker og dyr. Det er et økende problem i Europa og verden for øvrig. Dette betyr at flere og flere mennesker og dyr har infeksjoner med bakterier som responderer på svært få typer antibiotika eller i verste fall ingen kjent antibiotika per dags dato. I ytterste konsekvens vil man som dyreeier måtte avlive hunden/katten grunnet infeksjoner man ikke har noe antibiotika som virker på. Vi har dessverre allerede hatt tilfeller av dette på klinikken hos dyr med langvarige øre-og hudproblemer.
Det mange ikke tenker på er at alle individ (dyr OG mennesker) deler samme miljø i hverdagen. Derfor vil et kjæledyr med resistens mot antibiotika kunnes vises igjen hos eierens bakterieflora og resistensmønster. Vi på klinikken er derfor restriktive ved bruk av antibiotika, ikke bare med hensyn til dyret, men også eier.
Antibiotikaresistens er et samfunnsproblem. Alle i samfunnet har ansvar for å ha et bevisst forhold rundt bruken av antibiotika. Her er noen enkle kjøreregler vi på Smådyrklinikken i Haugesund har rundt temaet:
Har vi alle sammen et bevisst forhold rundt dette vil vi kunne effektivt og målrettet jobbe mot vårt mål som er friskere dyr og fornøyde eiere.
Vanligste indikasjon for en utvidet hjerteundersøkelse er funn av bilyd ved en vanlig klinisk undersøkelse. Andre årsaker er vedvarende hoste, og bortfallsymptomer, det vil si hunder og katter som faller om og blir «borte» i noen sekunder opp til ½ minutt. Redusert utholdenhet er og en indikasjon.
Ved en utvidet hjerteundersøkelse er det flere hjelpemidler som er aktuelle å ta i bruk. Det enkleste og første vi gjør er å ta et vanlig EKG. Det viser hjertets rytme for øyeblikket. Dette kan gi oss en del informasjon, måling med EKG går gjerne over 2-3 minutter.
En annen type EKG undersøkelse er det som kalles 24 timers holter. Hunden går da med en vest på seg i 24 timer. Inni denne vesten ligger en apparat som er på størrelse med 3 fyrstikkesker. Til dette apparatet er 4 kabler festet som igjen er limt fast på hundens bryst under denne vesten, se bilde under. Hunden går med denne på seg i 24 timer og en måler hvert eneste hjerteslag. Vi tar ut et kort som står i apparatet for avlesning og får en god oversikt over hjertets rytme i disse 24 timer. På Dobermann er dette en svært aktuell undersøkelse da det er viktig å avdekke så tidlig som mulig om de har en okkult form for dilatert kardiomyopati.
Neste steg er eventuelt en ultralydundersøkelse med det som kalles doppler prober. Ved hjelp av disse kan man måle hjertekamrenes størrelser, veggenes tykkelser og blodets fart inn og ut av hjertet. Dette gir mye informasjon.
Røntgen av brystet vil kunne gi ytterligere informasjon i form av om det er væskeansamling i lungevevet.
Ta kontakt med klinikken dersom du har spørsmål omkring hjerteundersøkelser.
Du som dyreeier skal beskytte dyret mot fare og lidelse og sørge for at dyret blir ivaretatt på korrekt måte til enhver tid. Ifølge Dyrevernloven § 6 skal personer som eier dyr sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Det er ikke lov å la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig. Det er forbudt å dumpe dyrene.
Skaffer du deg et dyr, MÅ du ta høyde for de periodene i året du selv ikke kan passe dyret. Har du en plan for dyrepass av hunden eller katten mens familien skal på ferie?
Her er noen viktige ting du som dyreeier bør tenke på før ferien starter. Det er noen forskjeller mellom hunder og katter.
Skal hunden på kennel må du som eier bestille plass i god tid. Det er også viktig at kennelen er godkjent av Mattilsynet. Spør oss om råd dersom hunden din skal på kennel.
Skal hunden bli passet av familiemedlemmer eller lignende? For hunder som blir lett stresset kan det være en belastning å være på kennel. For disse kan det være bra om de får være hjemme i vante omgivelser. Kanskje har man noen som kan bo i huset med hunden mens dere er borte? Det er ikke tilstrekkelig at passer av hunden drar innom huset 1-2 ganger om dagen bare for å lufte og mate hunden.
Dersom dyreholder skal reise fra katten, skal ansvaret overlates til en annen kompetent person. For mange katter er det kanskje den beste løsningen å være hjemme i vante omgivelser. Katter trenger tilsyn og stell i ferien, men for kortere perioder (inntil 2 uker) informerer Mattilsynet at katten kan få noe mindre sosialisering og oppfølging enn vanlig. Det er viktig å understreke at katten skal ha mates og ha tilsyn hver dag samt ha menneskelig kontakt.
Du som katteier vurderer hvor mye din katt trenger av tilsyn. Har du en veldig kjælen, folkekjær katt kan det bli lange dager dersom dyrepasser bare er innom 1-2 ganger om dagen.
Er katten vant til å være mye inne eller er en ren innkatt må den få anledning til dette også når eier er på ferie. Innekatter trenger mer oppfølging enn katter som også oppholder seg ute. For katter som bare oppholder seg innendørs kan kennel være et godt alternativ.
Vi ønsker alle en trygg og god ferie!
Katter er generelt gode til å skjule forskjellige plager. De fleste urinveisplager gir ubehag eller smerte for katten.
Struvittkrystaller er en type krystaller vi ser fra tid til annen hos katt. Struvittkrystaller er den vanligste krystalltypen hos katt. Faktorer som innvirker på dannelsen av krystaller er fôring og mengde væske katten tar til seg. Drikker for eksempel katten lite, blir urinen mer konsentrert og mineralene i urinene vil lettere kunne danne urinkrystaller.
Symptomer som du som eier kan observere:
Generelt sett kan man si at katter som er innekatter (ikke går ut), overvektige katter og kastrerte/steriliserte katter er mer utsatt for å danne urinkrystaller.
Ved mistanke om urinkrystaller vil veterinæren anbefale å ta en urinprøve for utelukkelse av underliggende urinveisinfeksjon, sjekke urinen i mikroskopet for å se etter krystaller samt evt ta blodprøver for å sjekke om nyrene virker som de skal.
Dersom din katt blir diagnostisert med struvittkrystaller vil første tiltak være et fôrbytte og oppmuntring til økt væskeinntak. Begge deler hjelper mot allerede eksisterende urinkrystaller samt forhindrer dannelsen av nye krystaller. Det er anbefalt å gi fôret i flere omganger, på denne måten reduseres pH svingningene i urinen.
Som siste tiltak er det viktig at katten får urinert når den må. Forsøk derfor å ha en så ren kattekasse som mulig dersom katten bruker dette. Dette forhindrer at katten holder seg unødvendig lenge og på den måten konsentrerer urinen.
Det er mange regler å forholde seg til når man skal på reise. Vi oppfordrer alle å ta kontakt med Mattilsynet på tel 22 40 00 00 dersom du er usikker på regelverket til det landet du skal reise til.
Vi som veterinærer kan hjelpe dere, men reglene endrer seg ofte og vi har ingen mulighet til å holde oversikt over alle land man kan reise til fra Norge.
Som en hovedregel er det ofte lettere å dra fra Norge til andre land enn det er å få dyret tilbake inn i Norge. Vær obs på regelsettet i begge land før du reiser. Både hvor du kommer fra og hvor du skal til. Samt om du ønsker å ha med katten tilbake til Norge igjen.
En fin hurtigveileder finner du her
Når du skal reise TIL Sverige FRA Norge trenger du;
Skal du reise FRA Sverige TIL Norge trenger man verken kjæledyrpass eller id-merking.
Ved reise TIL og FRA Danmark og Finland trenger du;
Har du spørsmål vedrørende reise med katt ta kontakt med oss på klinikken. Vi ønsker deg og katten din en god og trygg tur!
På klinikken ser vi hyppig katter som har fått litt for mye mat i matskålen. Vi sjekker alltid vekten på katten hver gang du er inne til konsultasjon eller vaksiner. På de måten kan vi følge med på vektkurven til din katt for å se om den går opp eller ned.
Grunner til overvekt kan være feilfôring (feil fôr, for mye fôr), overspising og helseproblemer som går ut over kattens evne og vilje til å bevege seg.
Visste du at en vektøkning på 0,5 kg hos katten tilsvarer en vektøkning på 3- 4,5 kg på et menneske?
Det er viktig at du som eier tar på alvor når katten blir diagnostisert med overvekt eller fedme . Overvekt kan gi alvorlige helsekonsekvenser for katten din. Katten blir mer predisponert for diabetes, hjertelidelser, problemer med leddene og huden som følge av overvekt. Dette kan i verste fall forkorte livet til din katt.
Sammen kan vi legge opp en plan for vektredusjon slik at din katt kan gå en lettere framtid i møte. Lykke til!
Dette viruset kalles ofte for kattens AIDS virus. Det er ufarlig for mennesker, men kan gi store helseproblemer for katter som smittes.
Viruset spres med spytt og smitter ofte gjennom bitt. Derfor er ukastrert hannkatter særlig utsatt siden disse ofte sloss mer enn kastrerte hannkatter og hunnkatter. Smitten kan også spres via parring og fra mor til foster når de er i livmoren. Katter kan være smittet, men ikke vise symptomer og derfor spre viruset videre.
Symptomer på Fiv:
Sykdommen stilles ved hjelp av blodprøve. Katter som er smittet skal holdes inne slik at smitten ikke kan spres til andre katter. Man skal forsøke å ha så liten stressbelastning som mulig av katten. Katter som er smittet med Fiv trenger god oppfølging hos veterinær.
FeLv er ikke vanlig, men kan forekomme i Norge. Det vaksineres ikke rutinemessig for dette i Norge siden forekomsten er svært lav.
Viruset svekker kattens immunforsvar og gjør katter som er smittet mer utsatte for infeksjoner og kreft enn hva andre katter er. Viruset smitter via spytt (bitt eller slikker hverandre), intrauterint (foster kan smittes av mor når det er i livmoren), eller via morsmelken. Kattunger og eldre katter er særlig utsatt.
Symptomer på FeLV:
Sykdommen stilles ved hjelp av blodprøve. Katter kan være bærere av viruset, men trenger ikke å være syke. Ofte er katten smittet i 3-4 år før den blir syk. I dette tidsrommet kan katten ha smittet mange andre katter.
Katter som får påvist FeLv kan fortsatt leve et normalt liv, men trenger nøye oppfølging av veterinær. De skal videre ikke slippes ut, men holdes utelukkende inne slik at de ikke kan smitte andre katter.
Katteholdet i Norge har endret seg mye de siste årene til hva som anbefales og bør gjøres slik at din katt kan få de beste forutsetningene for et langt og sunt liv. Det har tidligere vært vanlig å levere kattungene til nye eiere når de er 8 uker. Dette anbefales IKKE da det er viktig at kattungen får tilbringe nok tid med sin mor slik at den blir best rustet mentalt og fysisk på livet som kommer. Vi anbefaler at alle kattunger blir med sin mor til den er 12 uker.
I denne artikkelen vil vi informere om hva som bør gjøres det første året av vaksiner, ormebehandlinger og andre undersøkelser. Nederst i artikkelen finner du en huskeliste på hva og når ting bør gjøres.
Generelt sett er smittepresset lavt i Norge, men det finnes sykdommer som man bør vaksinere katten mot. Et eksempel på sykdom vi vaksinerer mot er kattepest som er en alvorlige, smittsom sykdom som i verste fall kan gi livstruende sykdom og død hos katten. Vaksinene som gis er trygge og gir sjelden bivirkninger og gir god beskyttelse mot sykdom.
Purevax RCP(vaksine mot kattepest, rhinotrakeittvirus og calicivirus)
Vaksinene gis ved 12 ukers alder. Vi foretar en helseundersøkelse av kattungen og hører med deg som eier om hvordan det går med dere. Vi gir tips til hva man bør være obs på i denne første tiden. Enkelte planter er for eksempel giftige for katten samt lek og svelging av nål og tråd er noe man bør være oppmerksom på.
Ny vaksine med Purevax RCP gis 3-4 uker etter første vaksine er gitt. Etter dette er det årlig vaksinering med helsesjekk som er anbefalt.
Vi anbefaler at alle kattunger får ormekur ved 2, 4, 6 og 8 ukers alder. Deretter ved 3 mnd og 6 mnd alder. Videre bør katten gis ormekur opptil 3-4 ganger i året dersom du har en ivrig jeger. Hos andre er det nok med 1-2 ganger i året. Alle ormemidler til katt er reseptbelagte og resept må skrives ut av veterinær.
Det har heldigvis blitt mer og mer vanlig med ID-merking av katten. Vi har sett en stor økning av eiere som ønsker dette. Det er gledelig! Katten får en mikrochip rett under huden. Slik får den sitt individuelle chipnummer som følger katten resten av livet. På den måten kan både politi, Falken og alle veterinærer lese av chipen og finne deg som eier i det nasjonale registeret. Vi pleier også som regel å tatovere katten i det venstre øret med bokstavene ”ID” slik at finnere av katten blir ekstra oppmerksom på at dette er en katt som har eier.
Ulykker skjer dessverre fra tid til annen, dette er særlig vanlig hos katter som oftest er ute uten tilsyn og som ferdes på gater og veier om natten. Skulle noe skje med din katt kan vi finne deg som eier med en gang katten kommer til klinikken.
Vi anbefaler at alle katteeiere kastrerer eller steriliserer katten sin. Dette er for å forebygge at uønskede kattunger blir født. I Norge har vi altfor mange katter som ikke har hjem. Vi anbefaler at katter kastreres/steriliseres ved 6 mnd alder. Det er videre anbefalt at katten holdes utelukkende innendørs til den er kastrert/sterilisert.
Ved å kastrere hannkatten din unngår du at hunnkatter uten noe hjem blir drektige. I tillegg gjør det at særlig hannkattene blir med stedbundet, markerer mindre og sloss mindre.
Vi ønsker det lykke til og gleder oss til å se deg og din nye kattunge på klinikken!
På vinteren bør katter som er vant til å være ute fortsatt få lov til dette, men de må ha mulighet til å gå inn etter kort tid dersom de ønsker dette. De fleste katter i Norge lever både inne og ute og trenger gradvis å venne seg til kaldt vær slik at pelsen kan omstille seg til et kaldere klima.
Toleransen for kulde varierer på rase, alder og generell helsetilstand. Eldre individer vil ha lavere toleranse for kulde dersom de har andre lidelser i for eksempel bevegelsesapparatet eller andre skader. Ha dette i bakhodet når katten slippes ut i kulden. Man må også passe på at vannkilder ikke fryser dersom katten drikker vann ute. Bruk helst ikke skåler av metall. Disse kan gi forfrysningsskader på tungen.
Tegn på nedkjøling hos katter kan være skjelving, stive muskler og slapphet. Er katten nedkjølt er det viktig med gradvis oppvarming hos veterinær. Ører, hale, kjønnsorganer og poter er utsatte for frostskader. Dersom du mistenker at katten din har fått frostskader skal man ikke forsøke å gni huden varm. Dette kan i verste fall skape større skader hos katten. Oppsøk veterinær ved mistanke om at katten er nedkjølt eller har frostskader.
Katteluke gir katten en fin mulighet til å bestemme selv når den vil være ute og inne. Det finnes katteluker med chipavleser som bare slipper din katt inn dersom den er id-merket. Id-merking av katt anbefales på generelt grunnlag, og særlig om vinteren dersom Pus vandrer avgårde for å finne en varm plass å legge seg eller går seg bort.
Dersom man ikke har katteluke bør katten ha mulighet til å varme seg ute på en tørr og lun plass med tak i de periodene den er ute.
Hilsen alle oss på Smådyrklinikken
