Hvorfor blir hjertet stort? DCM er sykdom i hjertemuskulaturen. Hjertet pumper ut mindre blod og blodtrykket synker. Dette setter i gang en kaskade (RAAS) som gjør at kroppen holder igjen mer væske og større mengder blod returnerer til hjertet. Mer volum til hjertet gjør at muskelfibrene i hjertet dilateres eller strekkes og hjertet blir større.
Årsaken til DCM er i de fleste tilfeller idiopatisk (ukjent årsak). Men vi vet nå at DCM er arvelig hos noen raser. Andre årsaker er mangel på aminosyrene taurine og carnitine. Dette gjelder spesielt Cocker spaniel, dalmatiner på u/d diett og hunder som går på hjemmelaget diett uten tilskudd av disse aminosyrene. DCM kan også forekomme etter cellegift eller ved sykdommer som gir forhøyet hjertefrekvens over lengre perioder.
De fleste store raser kan utvikle DCM. Spesielt utsatt er:
Doberman: I USA og Canada utvikler 45-63% av hundene sykdommen, vi har ikke kartlagt forekomst i Europa enda, men trolig er forekomsten noe lavere. 1/3 del av hundene som får sykdommen faller om og dør uten å vise symptomer på forhånd. Alle individer i rasen bør derfor screenes 1 gang årlig fra de er 2-3år.
Boxer : Kan utvikle ARVC(en sykdom som kan gi DCM). Boxere bør skannes ved symptomer (tap av bevissthet eller om det oppdages arytmi (rytmeforstyrrelser i hjertet) på helsekontroll). Alle boxere bør for øvrig skannes for aortastenose ved 12 mnd.
Gran Danois: 35% av hundene utvikler hjertesykdom. Hannhunder oftere enn tisper. Hundene bør screenes 1 gang årlig fra de er 3 år.
Irsk Ulvehund: DCM forekommer hos 29% av hundene. Hannhunder oftere enn tisper. Bør screenes 1 gang årlig fra de er 3 år.
Andre utsatte raser er St. Bernard, Newfoundland, Saluki og Cocker Spaniel
Sykdommen er vanskelig å oppdage grunnet lite symptomer (nedsatt utholdenhet, kortvarig tap av bevissthet eller hoste) Som eier oppdager en gjerne ikke sykdommen før hunden har utviklet hjertesvikt eller hunden faller om. Ved en screening vil en ta EKG, ultralyd (ecco) og evt. holter (24-timers ekg).
Generelt er det dårlig prognose ved DCM, men ved screening vil en kunne fange opp forandringer tidlig i sykdomsforløpet og derfor kunne starte behandling tidlig. Dette har vist seg å være livsforlengende. Hunder med påviste forandringer bør ikke avles på.