Beinbrudd, forandringer i ledd grunnet forkalkninger, forandringer i buk og bryst samt en rekke andre undersøkelser gjøres med røntgenapparat. Dette bedrer diagnostikken for pasienten slik at vi lettere kan komme fram til en diagnose. Rutineundersøkelser som HD, AD og drektighetsundersøkelse med telling av foster kan gjøres etter dag 53 av drektigheten.
Selve røntgenundersøkelsen foretas enten under beroligende eller på våken pasient. Dette bestemmes av type undersøkelse, helsetilstanden til pasienten og andre faktorer som måtte spille inn.
Røntgenbilder fra munnhulen foretas med et spesiallaget røntgenapparat som brukes utelukkende for røntgenbilder av tenner. En sensor plasseres i pasientens munn og gir svært gode bilder sammenlignet med bilder som tas med standard digitalt røntgen. Siden bildene tas med sensoren plassert inne i munnen må alle pasienter med tannrøntgen legges i full narkose.
Veterinæren avgjør om det er behov for tannrøntgen av pasienten, oftest etter en innledende tannundersøkelse med fjerning av tannstein. Det kan være behov for å ta bilder av enkelte tenner eller røntgen av alle tennene i munnhulen basert på sykehistorie og medisinsk undersøkelse.
Røntgenbildene er et viktig diagnostisk hjelpemiddel som legger grunnlag for videre anbefalinger og behandlinger.